Puddelshow

Sist lørdag sto vi opp grytidlig for å dra på puddelutstilling i Sandnes. Stakkars Edward som fremdeles blir fryktelig bilsyk, synes nok ikke det var noe stas med den lange bilturen, men det virket som det var ganske artig å kjøre ferge. Han oppførte seg i alle fall eksemplarisk. Selv om man egentlig ikke skal ta med seg hund i salongen, tok vi sjansen på det likevel, sånn at han skulle få en skikkelig pause fra bilen.
Målet med turen var altså Puddelklubbens utstilling. Vi har aldri vært på hundeutstilling før, langt mindre et puddelshow, så vi var spente på hva dette var for noe.

Vi ble møtt av dette - hektisk aktivitet for å gjøre modellene så flotte som mulig.

Man må bare bli imponert over hvor utrolig tålmodige disse hundene er. De finner seg i alt av børsting og klipping uten å mukke. Det er ikke akkurat slik det foregår hjemme hos oss, får'n si.

På noen kunne man nesten ikke se hunden for bare pels. Vi må vel innrømme at vi synes det ser litt overkant "fluff ball" ut, men for all del det er jo flott og.

Litt av målet med turen var at Edward skulle sosialiseres og oppleve mange hunder samlet på ett sted uten at han fikk lov til å leke og herje med dem. Det tok litt tid før han skjønte tegninga, men vi synes han var bemerkelsesverdig rolig av seg. Han fulgte nøye med da storpudlene løp rundt i ringen.
Helst ville han vel ha løpt rundt og lekt med dem.

Han fikk heldigvis lov til å leke med noen få. Vi hilste på denne tre måneder gamle mellompuddelen, som var like ivrig som Edward etter å få herje litt.

Det var storpuddelvalper på Edward sin alder på utstilling også, og det var tydelig å se at disse ikke var like rutinerte i ringen som de eldre.

Vi syntes denne hunden var veldig staselig.

Hvordan i alle dager klarer de å holde dem så snøhvite, tro? Edward skal være glad han er sort, så ikke skitten synes så ille.

Dommeren hadde tatt turen fra England. Hun inspiserte hver enkelt hund veldig nøye, så det ut til.

De heldige vinnerne var veldig fornøyd med innsatsen.

Utenfor traff vi halvannet år gamle Buddy, som Eddie fikk lov til å hilse på.

De hilste hverandre på puddelvis med å steile opp.

For oss var det en morsom opplevelse å dra på utstilling. Kanskje skal vi prøve os selv en dag, men rabbagasten vår bør nok få seg litt ringtrening først.

Flått sommer

EKLE KRYP. Farlige kan de være også.

Vi har lest at det skal ha vært mye flått i sommer, og det tror jeg vi kan underskrive på. På forsommeren kom Edward stadig vekk inn med disse krypene på seg. Særlig satte de seg i ansiktet hans. Det gjorde det jo litt lettere for oss å oppdage dem, men desto verre å fjerne dem. Han kan nemlig ikke fordra det når vi kommer med pinsetten, og stritter i mot alt han kan. Enden på visa ble ofte at vi måtte tviholde på en hysterisk valp, for å få tak i flåtten.

FLÅTTMAGNET. Når man ruller seg rundt i gress og kratt, får flåtten mange sjanser til å feste seg.

Det er ikke bare mennesker flåtten kan være farlig for. I følge Folkehelseinstituttet kan hunder også bli syke om de smittes av Borrelia-bakterier som flått kan være bærer av. De kan få symptomer som leddsmerter og feber. Derfor er det viktig å få fjernet flåtten så fort som mulig.

Flåttplukkeren fra Clas Ohlson viste seg å være helt fantastisk. Bare man får lagt "løkka" rundt kroppen til utøyet, kan man enkelt og forsiktig trekke den bakover, og hele flåtten kommer ut med alle de sprellende beina i behold.
Eneste problemet var som sagt å få den på plass. Den tynne huden rett over øynene viste seg å være et yndet sted for flåtten, men å få Edward til å sitte stille lenge nok til at vi kunne fjerne den, var enklere sagt enn gjort. Jeg var livredd for at han skulle vingle så mye med hodet at jeg skulle komme til å stikke ut øynene på ham.
Som regel dro vi ut litt pels også, og det lugget sikkert vondt, og gjorde ham enda mer skeptisk.

LITT PELS KAN FØLGE MED. Dette lugget nok litt.

Dette var en uholdbar situasjon, så vi spurte dyrlegen om råd. Hun sa at det fantes et middel som vi kunne spraye på, men i og med at Edward blir dusjet ganske ofte, ville det være mer hensiktsmessig med et halsbånd. Det ville vare hele sommersesongen.

EFFEKTIV. Ikke mere flått etter dette.

Halsbåndet fra Scalibor viste seg å være særdeles effektivt. Edward forsatte med å krype rundt i busker og langt gress, og hver kveld sjekket vi ham nøye for flått, men vi fant aldri noe mer. Selv om halsbåndet skulle brukes noen dager før det ble effektivt, virket det fra første stund.

NYTTE OG HYGGE. En kosestund kan benyttes til å sjekke om alt er som det skal.

Vi brukes forresten litt tid hver dag til å sjekke hele kroppen til Edward. Han elsker å ligge på gulvet og bli klødd på magen og kost med. Da får vi anledning til å sjekke slike utilgjengelige steder som armhuler og poter. På den måten oppdaget vi flere flått, som vi ellers aldri ville ha funnet. Selvfølgelig ville vi også oppdaget sår eller andre småskader om han hadde noen.

DISKRET. Halsbåndet skjules av pelsen og synes nesten ikke. 

Flåtthalsbåndet var kritthvitt. (Det er det ikke nå lenger, for å si det sånn. En hel sommers leking i søle og skitt har satt sine spor.) Direkte pent var det ikke. Vi tenkte at dette kom jo til å skinne lang vei, men ettersom vi har latt håret rundt halsen gro, så synes det så å si ikke. Det legger seg også bak det vanlige halsbåndet, og Edward har aldri vist noen form for irritasjon over det.

FLÅTTFRI. Edward har brukt flåtthalsbånd hele sommeren, og har sluppet unna plager.

Nå er sommeren over for denne gang, og med det kan vi vel slippe å tenke på flått for en stund. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Neste år skal vi være forberedt med flåtthalsbånd allerede i april, så sparer vi både oss selv og Eddie for mye mas og ubehag.