lørdag 31. desember 2011

Godt Nytt År!

Eller som vi sier her i huset: Lang May Yer Lum Reek!



Et lite PS: Folk har skutt oppfyrverkeri i hele kveld, og Edward går til vinduet for å se hva som foregår, men han virker ikke redd i det hele tatt. Nå håper vi det går greit ved midnatt.

torsdag 29. desember 2011

Frida på romjulsbesøk

I går kveld kom Edwards søster Frida på besøk til oss. Og fra det øyeblikket de to fikk øye på hverandre var kaoset komplett. Det er så merkelig, for begge hundene er i utgangspunktet veldig rolige og snille. Selv om Edward nok kan være ganske overivrig i forhold til andre hunder, så roer han seg ganske kjapt. Men sammen med Frida er han helt i hudre og vel så det - hele tida.
De flyr rett på hverandre med en eneste gang, og så er det som en sort tornado som springer og spreller rundt omkring. Det er tenner og klør og sorte krøller i full forvirring. Man må være forsiktig med å prøve å komme i mellom. Frida er en tøff lita jente som vet å hevde seg, men nå som de begynner å bli store, virker det som om Edward blir noe i overkant vill for henne. Han vet liksom ikke at nok er nok.
Til slutt endte Edward opp innelåst påkontoret, mens vi konsentrerte oss om Frida, som skulle få en rask snute- og poteklipp.

Det er ikke vanskelig for oss å se familielikheten mellom Edward og søsteren. Særlig de nydelige øynene er veldig like. Frida er en veldig pen og feminin puddeljente, og ganske mye mindre enn broren sin. Men i motsetning til Edward som stadig vekk er helt skinnmager, så er hun ganske velproposjonert. Når man kjenner på hvor fin og solid hun er rundt hofter og mage, er det nesten vondt å se kontrasten til Edward, der huden ligger stramt over beina. Hadde det ikke vært for all pelsen, så ville man kunne se hvert ett bein i skjelettet hans. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne finne en måte å få opp appetitten hans på.
Frida får ikke menneskemat i det hele tatt. Kun Royal Canin tørrfôr og en kvart kilo Vom og Hundemat hver kveld. Den kombinasjonen har vi også prøvd, men selv om han kasta seg over RC-fôret i begynnelsen, mista han fort interessen. Nå vil Hubby igjen prøve på et superstrengt tørrfôr-regime, så nå blir det opp til Husfruen å følge opp. Jeg har nok alt for lett for å gi etter og gi ham noe ekstra godt. Jeg prøver å gjøre middagen mer spennende med fersk lever og brun saus, men selv det har han begrenset interesse av.

Etter at Frida var ferdig klippet, fikk hundene lov til å leke sammen i hagen en kort stund. Noe vi raskt la merke til da, er at Edward har fått interesse for jenter på en helt ny måte. Vi har lenge lurt på når puberteten ville slå til, men har ikke sett noen spesielle tegn. Han tisser fremdeles som en jente. Å løfte på foten er visst en ide han ennå ikke har fått. Men i går var han tidvis overmåte interessert i Fridas bakpart, og prøvde gjentatte ganger å hoppe på. Noe hun ikke var videre begeistret for. Hun på sin side har ennå ikke hatt sin første løpetid, men her må vi nok følge godt med om de to skal få lov til å leke sammen.

Fridas menneskemor hadde med seg julepakke til Edward. Det var favorittgodbitene hans og en julestrømpe full av hundegodis. Særlig julestrømpa ble han veldig glad for. Dette var noen nytt og spennende, og så lukta det kanskje litt av Frida også, og dermed ble det enda mer artig.

Edward har et helt spesielt "smil" - et eget ansiktsutrykk som kommer fram når han er veldig glad, og man kan se på gliset at dette er en lykkelig hund. Denne godisen forsvant på et øyeblikk.

Han fikk lov til å få en stor godis også, og den var visst enda bedre. Til slutt ble det litt mye fotografering for ham, og han var nok litt redd for at vi skulle ta fra ham godteriet, så han gikk og gjemte seg under spisestuebordet. Der lå han lenge og tygde og koset seg.

torsdag 22. desember 2011

Storebror er hjemme

I går kom husets sønn William hjem på juleferie. Edward har ikke sett ham, siden han var bitteliten, så vi var spente på om han ville kjenne ham igjen. Det tror vi han gjorde, for han var i alle fall mer hyper enn vi noen gang har sett ham.
Edward hørte bilen komme, og inntok sin vante plass ved vinduet i gangen, der han har full oversikt over hva som skjer. Da han fikk øye på William begynte han å pistre og hyle, samtidig som halen nesten logret av ledd. Han klarte ikke stå stille, men sprang rundt seg selv.
Da William kom inn, ble Edward plutselig litt redd også, og en stor ung mann som kastet seg om halsen på ham ble nesten for mye av det gode. Så han tisset en skvett på gulvet.
Til slutt roet de seg ned begge to, og vi fikk en fredelig kveld. Smultringene kom på kaffebordet, og Edward fikk vist fram alle kunstene sine i håp om å få noen biter.


Resten av kvelden var jeg og Hubby tydeligvis redusert til en del av interiøret. Edward enset oss ikke, men hang som en klegg på William hvor enn han sto og gikk.
Det skal bli hyggelig for ham å ha en bror og kamerat hos seg i jula.

tirsdag 20. desember 2011

Juleforberedelser

Vi gleder oss veldig til vår første jul med Edward i huset. Det blir nok ham som får flest pakker under treet i år. Om han fortsetter å være snill, selvsagt...

Noen ganger oppstår det veldig morsomme situasjoner med hunder, da man nesten lurer på om de skjønner hva man sier. Slik var det da Edward drev og herjet og lekte på kjøkkenet en dag. Han var helt vill og ugjerlig, og jeg ble ganske oppgitt. "Hva skal du si til julenissen, da Eddie?" spurte jeg. "Når han kommer og spør om du har vært snill gutt." Da stoppet han brått i herjingen sin, og satte seg sporenstreks i stram giv akt. Det var nesten så han vippet bakover, så rak han var i ryggen. Og så gav han meg pent poten sin.
Sånt smelter jo ethvert hundekjært hjerte, og vi fikk oss en god latter også.

Edward måtte jo selvsagt få en julestrømpe til å henge på veggen, og Husfruen har utfordret sine strikkeferdigheter, og faktisk klart å produsere en sokk - med navn og det hele. Den skal fylles med hundegodt og henges på peisen.

Ellers har Edward forlengt oppdaget julebakstens gleder. Smultringer viste seg å være en skikkelig hit. Tror nesten de utfordrer fleskepannekaker som livrett.

søndag 18. desember 2011

Snø er moro

Vanligvis har vi ikke mye vinter å skryte av her på vestlandet hvor vi bor, men de siste dagene har det kommet litt snø. Vi mennesker setter pris på å få litt julestemning, og Edward simpelthen elsker å være ute å base i snøen. Han er gjerne ute og leker i flere timer av gangen. Hele bakhagen er tråkket opp av hundepoter.

I dag tidlig ville han ikke komme inn igjen etter å ha vært ute på tissetur, så han fikk lov til å spise frokost ute. Ikke tørrfôr, for det ville han sikkert bare sølt ut over alt, men han fikk en stor bit med tørrfisk som han tygde i seg med stort velbehag.

Med så mye tjukk pels som han har, fryser han ikke. Eneste problemet er at snøen setter seg fast som tjukke klumper i pelsen, og da må han inn i dusjen og tines opp når han kommer inn. Det liker han selvsagt ikke, men han finner seg tålmodig i det.
Forrige uke kjørte vi over høyfjellet, og der lå snøen flere meter høy. Edward, som for øvrig har blitt mye bedre til å tåle lange bilturer, syntes det var kjempemorsomt å hoppe uti de høyeste snøfonnene.

tirsdag 6. desember 2011

Den som graver en grav...

Edward er stort sett veldig veloppdragen, men det hender han gjør skikkelig ugang også. Slik som her:
DETTE VAR GØY. Hadde bare ikke Husfruen stått i vinduet og spionert.
Han hadde vært og lekt rolig uti hagen noen timer. Vanligvis leker han med lekene sine eller ligger og slapper av på trammen, men nå hadde han tydeligvis fått ferten i et dreneringsrør, og bestemt seg for å grave det opp.

HULL?! Hva for et hull? Åh, dette hullet - eh, jeg er ganske sikker på at det var der da jeg kom ut for å leke.
Da han ble tatt på fersken var det pluselig om å gjøre å se så uskyldig ut som mulig. Intet i verden kunne interessere ham mindre enn det hullet, liksom.
STENGER DU MEG UTE, MAMMA? Det er kaldt og vått ute, jo. Jeg skal være snill inne, jeg. Jeg skal bare gå og legge meg på det persiske sliketeppet foran peisen.
Da han skjønte at Husfruen var ganske sur, var Edward veldig opptatt av å komme seg inn. Men sånn som han så ut, fikk han ikke lov til det. Jeg var jo i gang med middagslaging.

SLIPP MEG INN 'A! Jeg kan lukte at du holder på å lage noe godt der inne.
Husfruen var ikke videre begeistret for å få så møkkete vinduer heller, kan man trygt si.

NEI, NEI, NEI! Det var ikke inn på badet jeg mente. Jeg trenger ikke å dusje altså. Jeg er allerede kliss våt fra regnet.
Gleden over å endelig bli sluppet inn, tapte seg fort for Edward som uten videre dikkedarer ble båret rett inn i dusjen. Der sto han og så meget betuttet ut.

LITT SØLE HAR VEL ALDRI SKADA NOEN, VEL. Det er sikkert bra for huden, det.
Det ble en laaaang dusj. Vi såpet inn og skyldte, og såpet inn og skylte, igjen og igjen, men like fullt var pelsen full av sand og søle. Sånt puddelhår holder veldig godt på grums, må jeg si.

VÆR FORSIKTIG NÅ, DA. Mamma er jammen hardhendt når hun skal grave søle ut av ørene mine. Hun kunne ikke skjønne åssen jeg kunne få søle inni der. Det kunne ikke jeg heller.
Det tok fire store bådehåndklær å tørke denne puddelen. Og så var det fram med føneren.

ROSA HÅRSTRIKK! Det hadde jeg ikke fortjent, vel.
Da vi endelig var ferdig, så rabbagasten ut som den reneste silkepus. Hvem ville vel trodd at denne uskyldige fremtoningen kunne finne på noe ugang?

søndag 4. desember 2011

På julemarked

I dag tok vi Edward med på julemarked i byen, og det var en stor opplevelse for ham. Det var så mange nye og spennende lukter og så masse mennesker og ting å se på at han nesten ble litt mye av det gode.

Dessverre glemte vi kameraet hjemme, så dette er bare et par mobilbilder, men man kan da se litt. Her er Edward og Hubby foran det store varmeteltet.

Det var litt snø i lufta og fin stemning på julemarkedet. Massevis av unger fløy rundt, og mange av dem ville hilse på den store, lodne puddelen. Det var særlig ei lita jente i rullestol som ble veldig ivrig og begeistret. Edward som vanligvis kan være litt i viltreste laget med unger, ble plutselig veldig snill og varsom med henne. Hun fikk en kakebit for å gi ham, og hadde mye moro med å få ham til å sitte og gi labb. men da hun heller ville beholde kaken selv, ble han ganske betuttet. Da tro moren til jenta til, og Edward fikk både kakebiten og mye kos på kjøpet. Både han og jenta var glade, og hun vinka så kjekt til ham da de rullet videre.

Det ble nok litt i meste laget av snop for Edward i dag, men men.
Husfruen kjøpte en stor julemann til ham, for å ha noe å lokke med i tilfelle han skulle bli for vilter. Den gikk raskt ned på høykant. Så fikk han massevis av smaksprøver på både kaker, oster, leverpostei og saltpølser fra folk som sto i bodene og solgte. I tillegg var selve torget som den reneste buffeten for ham. Det bugnet jo av ting som folk hadde mista på bakken, og selv om vi forsøkte å få ham fra det, forsynte han seg godt.
Til slutt kjøpte vi ordentlig mat av dem som solgte helstekt gris, og dere kan tro det fallt i smak. Det var i alle fall en puddel som ikke viste det ringeste interesse for matskåla si, da vi kom hjem.