Puddelshow

Sist lørdag sto vi opp grytidlig for å dra på puddelutstilling i Sandnes. Stakkars Edward som fremdeles blir fryktelig bilsyk, synes nok ikke det var noe stas med den lange bilturen, men det virket som det var ganske artig å kjøre ferge. Han oppførte seg i alle fall eksemplarisk. Selv om man egentlig ikke skal ta med seg hund i salongen, tok vi sjansen på det likevel, sånn at han skulle få en skikkelig pause fra bilen.
Målet med turen var altså Puddelklubbens utstilling. Vi har aldri vært på hundeutstilling før, langt mindre et puddelshow, så vi var spente på hva dette var for noe.

Vi ble møtt av dette - hektisk aktivitet for å gjøre modellene så flotte som mulig.

Man må bare bli imponert over hvor utrolig tålmodige disse hundene er. De finner seg i alt av børsting og klipping uten å mukke. Det er ikke akkurat slik det foregår hjemme hos oss, får'n si.

På noen kunne man nesten ikke se hunden for bare pels. Vi må vel innrømme at vi synes det ser litt overkant "fluff ball" ut, men for all del det er jo flott og.

Litt av målet med turen var at Edward skulle sosialiseres og oppleve mange hunder samlet på ett sted uten at han fikk lov til å leke og herje med dem. Det tok litt tid før han skjønte tegninga, men vi synes han var bemerkelsesverdig rolig av seg. Han fulgte nøye med da storpudlene løp rundt i ringen.
Helst ville han vel ha løpt rundt og lekt med dem.

Han fikk heldigvis lov til å leke med noen få. Vi hilste på denne tre måneder gamle mellompuddelen, som var like ivrig som Edward etter å få herje litt.

Det var storpuddelvalper på Edward sin alder på utstilling også, og det var tydelig å se at disse ikke var like rutinerte i ringen som de eldre.

Vi syntes denne hunden var veldig staselig.

Hvordan i alle dager klarer de å holde dem så snøhvite, tro? Edward skal være glad han er sort, så ikke skitten synes så ille.

Dommeren hadde tatt turen fra England. Hun inspiserte hver enkelt hund veldig nøye, så det ut til.

De heldige vinnerne var veldig fornøyd med innsatsen.

Utenfor traff vi halvannet år gamle Buddy, som Eddie fikk lov til å hilse på.

De hilste hverandre på puddelvis med å steile opp.

For oss var det en morsom opplevelse å dra på utstilling. Kanskje skal vi prøve os selv en dag, men rabbagasten vår bør nok få seg litt ringtrening først.