torsdag 29. desember 2011

Frida på romjulsbesøk

I går kveld kom Edwards søster Frida på besøk til oss. Og fra det øyeblikket de to fikk øye på hverandre var kaoset komplett. Det er så merkelig, for begge hundene er i utgangspunktet veldig rolige og snille. Selv om Edward nok kan være ganske overivrig i forhold til andre hunder, så roer han seg ganske kjapt. Men sammen med Frida er han helt i hudre og vel så det - hele tida.
De flyr rett på hverandre med en eneste gang, og så er det som en sort tornado som springer og spreller rundt omkring. Det er tenner og klør og sorte krøller i full forvirring. Man må være forsiktig med å prøve å komme i mellom. Frida er en tøff lita jente som vet å hevde seg, men nå som de begynner å bli store, virker det som om Edward blir noe i overkant vill for henne. Han vet liksom ikke at nok er nok.
Til slutt endte Edward opp innelåst påkontoret, mens vi konsentrerte oss om Frida, som skulle få en rask snute- og poteklipp.

Det er ikke vanskelig for oss å se familielikheten mellom Edward og søsteren. Særlig de nydelige øynene er veldig like. Frida er en veldig pen og feminin puddeljente, og ganske mye mindre enn broren sin. Men i motsetning til Edward som stadig vekk er helt skinnmager, så er hun ganske velproposjonert. Når man kjenner på hvor fin og solid hun er rundt hofter og mage, er det nesten vondt å se kontrasten til Edward, der huden ligger stramt over beina. Hadde det ikke vært for all pelsen, så ville man kunne se hvert ett bein i skjelettet hans. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne finne en måte å få opp appetitten hans på.
Frida får ikke menneskemat i det hele tatt. Kun Royal Canin tørrfôr og en kvart kilo Vom og Hundemat hver kveld. Den kombinasjonen har vi også prøvd, men selv om han kasta seg over RC-fôret i begynnelsen, mista han fort interessen. Nå vil Hubby igjen prøve på et superstrengt tørrfôr-regime, så nå blir det opp til Husfruen å følge opp. Jeg har nok alt for lett for å gi etter og gi ham noe ekstra godt. Jeg prøver å gjøre middagen mer spennende med fersk lever og brun saus, men selv det har han begrenset interesse av.

Etter at Frida var ferdig klippet, fikk hundene lov til å leke sammen i hagen en kort stund. Noe vi raskt la merke til da, er at Edward har fått interesse for jenter på en helt ny måte. Vi har lenge lurt på når puberteten ville slå til, men har ikke sett noen spesielle tegn. Han tisser fremdeles som en jente. Å løfte på foten er visst en ide han ennå ikke har fått. Men i går var han tidvis overmåte interessert i Fridas bakpart, og prøvde gjentatte ganger å hoppe på. Noe hun ikke var videre begeistret for. Hun på sin side har ennå ikke hatt sin første løpetid, men her må vi nok følge godt med om de to skal få lov til å leke sammen.

Fridas menneskemor hadde med seg julepakke til Edward. Det var favorittgodbitene hans og en julestrømpe full av hundegodis. Særlig julestrømpa ble han veldig glad for. Dette var noen nytt og spennende, og så lukta det kanskje litt av Frida også, og dermed ble det enda mer artig.

Edward har et helt spesielt "smil" - et eget ansiktsutrykk som kommer fram når han er veldig glad, og man kan se på gliset at dette er en lykkelig hund. Denne godisen forsvant på et øyeblikk.

Han fikk lov til å få en stor godis også, og den var visst enda bedre. Til slutt ble det litt mye fotografering for ham, og han var nok litt redd for at vi skulle ta fra ham godteriet, så han gikk og gjemte seg under spisestuebordet. Der lå han lenge og tygde og koset seg.

1 kommentar:

Helen Skog Tronvold sa...

Hei til Edward, Bente og matfar.
Det høres ut som om Edward og vår Fiona er av samme kaliber. Fiona er ravmager og på siste utstilling fikk hun nok en gang det påpekt på kritikken. Jeg var med i utstillingskomiteen og hadde derfor den æren å få snakket med dommeren under lunsjen. Han var ganske opptatt av at norske pudler var tynne og at de ikke måtte være for tynne da gikk det ut over formen. Jeg ble interessert. Han sa at feilen eieren gjorde var å sette ned tørrforet til hunden og mene at en sulten hund sulter ikke ihjel over et fullt matfat. Etter hans menig måtte en hund i denne kresne småspiste tilstanden få den maten han mest hadde lyst på. Det å spise stimulerer appetitten og gir større magevolum slik at hunden kan spise mer og legger på seg. Fiona er hos forvert og idag har jeg gitt beskjed til forverten at hun må prøve en periode med tvangsforing. Man lager en velling av oppbløtet hundefor, til velling og fyller det i en plastpose. klipper et hull i hjørnet og klemmer maten i halsen på hunden bakerst på tungen. En puddeleier jeg kjenner hadde fått dette rådet hos en veterinær. Så det er iallefall verd et forsøk. Så får man se hvordan hunden reagerer på det. det skal jo ikke oppfattes som smertefult, da må man ty til vafler, kylling og andre godisser istedet. Vom & hundemat er supert. Norwegian polar får Fiona , hunn spiste det veldig godt i starten og var derfor fin da vi var i Ølen, nå er hun tynn som en strek.
Neste utstilling bli Nkk Kristiansand så da må hun ha lagt på seg. Lykke til med Edward, så håper vi sees igjen .
mvh
Helen Skog Tronvold
www.montillac.com