Tyggefantomet

At valper tygger på ting visste vi fra før, så vi stillte forberedt med en del tyggeleker før vi fikk Edward hjem. De har hatt varierende grad av suksess. Det aller beste er helt klart tyggebeinet fra Felleskjøpet. Det kan han ligge å gumle på i lange tider av gangen, og det ser ut som han koser seg skikkelig med det. Det aller beste er visst å ligge å tygge under kjøkkenbordet når vi spiser.

FAVORITTLEKEN. Tyggebein er visst veldig godt.

Noen ganger leker han ganske voldsomt med tyggebeinet sitt. Da morsker han seg skikkelig, knurrer og boffer og gir det real juling. Koseteppet får også en skikkelig omgang juling i blant, og blir filleristet før han legger seg rolig ned og tygger på det.

FILLERISTER. Her er det koseteppet som får gjennomgå.

Teppet og håndklær blir også brukt til drakamp. Det er visst moro. Vi fikk råd om at man ikke skulle la valpen vinne i slike situasjoner, fordi den kunne tolke det som om den har en dominerende rolle i familien. Selvsagt er vi ganske usikre på slikt, men foreløpig så sørger vi for å vinne. Han synes tydeligvis det er like moro for det.

TAUSTUMPEN er også en populær leke.

Om han prøver å tygge på ting han ikke får lov til, er vi raskt ute med å tilby et alternativ, og han lar seg fort avlede. Når han derimot leker ganske heftig med oss, prøver han også å tygge og bite litt på oss, og da lar han seg ikke stoppe av et "Nei!" Vi prøver å holde ham rundt snuta og si tydelig i fra, men han prøver seg igjen inntil vi ignorerer ham. Kanskje vi bare burde avslutte leken så fort han begynner med slikt? Han har også en tendens til å skvette litt når leken blir for voldsom. Ellers har han blitt ganske flink til å tisse ute, selv om det gjerne blir et par uhell i løpet av dagen. Han tisser på gulvet om det går for lang tid mellom hver tur, så der må vi skjerpe oss. Vi har lagt ut noen aviser rundt om på gulvet, men han går ikke på dem dessverre, så det blir noen runder med våtmopp hver dag.

BILLIG LEKE.

For øvrig så er det ikke bare kjøpeleker som gjelder. Papir er visst utrolig gøy, og tomme dorullkjerner er helt topp. Det fant han på selv, og forsynte seg på badet.
I dag har han lært å gi labb. Problemet nå er at han setter seg og gir labb før vi rekker å be om det. Vi må huske på å si det likevel, slik at han skal koble ordene til det han gjør.

HADET! Det var dagens rapport fra meg. :-)

Sitt

Det sies at pudler skal være veldig intelligente. Hundeverdenens smartinger, bare slått av Border Collie. Det er jo vi veldig ivrige etter å teste, så klart, og selv om tassen bare er ni uker gammel, tenkte vi at vi kunne begynne med noen lette øvelser.
Supersnopet fra dyrebutikken (139.- for en liten boks - fytti rakkern!) ble hentet fram, og vi prøvde oss på "Sitt!" Det gikk bemerkelsesverdig glatt. Edward tok poenget med en eneste gang, eller to ganger for å være korrekt. Vi fulgte oppskriften og holdt godbiten over snuta hans, mens vi sa "Sitt!" Da vi hadde gjort det to ganger, så forsto han hva som skulle til.

FULL KONSENTRASJON. Den lille smartingen har fokus på godbiten. 

Nå har vi gjentatt øvelsen mange ganger i løpet av et par dager, og det virker som om Edward ikke har noe problem med å skjønne hva han skal gjøre, men jeg tror han foreløpig kobler det utelukkende til å få godbit. Han sitter ikke om vi ber om det når vi er ute og går tur for eksempel. Da må vi i så fall lokke med en godbit. 

Siden vi er så ferske hundeeiere er vi ganske usikre på hvor lang tid man skal terpe på en øvelse før man prøver på noe nytt. Skal man prøve å lære bort flere ting på en gang, eller skal man vente til en øvelse "sitter"?

Det ville jo for eksempel være veldig greit å trene på innkalling, men foreløpig responderer han ikke i det hele tatt på "Kom!" Jeg har prøvd et par ganger å lokke med godbit her også, og da kommer han løpende, men ikke før han har oppdaget at jeg faktisk har noe til ham. Om det er noe mer spennende som foregår, for eksempel å snuse under busker, så ignorerer han oss fullstendig. 

Vi har også prøvd oss littegrann på "Gi labb!", men det har han ikke helt skjønt poenget med enda. Riktignok har han veivet litt med labben, men vi trenger nok mer jobbing med akkurat den der. 

GI LABB! Dette har han ikke helt skjønt enda.

I dag morges var vi veldig overrasket da vi sto opp. Edward hadde faktisk holdt seg hele natta, men ble så ivrig over å se oss at han tisset på puppypadsen da vi kom for å slippe ham ut av buret. Så bar det rett ut på tur for å gjøre "big business", og da det var unnagjort tasset han fornøyd inn for å spise frokost. 

- Jøss, tenkte vi. - Skal det virkelig gå så lett å gjøre ham stueren? 

Vi kan jo håpe, man vi får vel la det gå en stund til før vi innkasserer seiren. 

Det går for øvrig veldig greit å la ham sove alene i buret. Han klynker litt på kvelden, men roer seg når han forstår at vi bare er noen meter unna, og så sover han rolig hele natta.

Da vi gikk tur i går ettermiddag var han forresten utrolig søt. Han svinset og svanset hit og dit, og så møtte vi naboen som gjerne ville hilse på den nye valpen, men det var absolutt ikke Edward interessert i. Han trakk seg unna så langt båndet tillot, og jeg måtte lokke han til meg med en godbit. Mens jeg og naboen sto og pratet, satt Edward og gjemte seg bak bena mine og tittet forsiktig på. Akkurat som en sjenert liten unge. 

Han maste ikke om å gå videre, men bare ventet tålmodig. Da vi viste fram hvor flink han var blitt til å sitte på kommando, virket han veldig stolt og fornøyd med seg selv. 

Valp som har vaska seg

Mens vi i går kunne nyte hagen og hyppige tisseturer i sol og finvær, viste Vestlandet seg fra sin sedvanlige regnfulle side i dag. Det hølja ned, uten at det så ut til å affisere Edward stort. Han levde opp til sitt opphav som vannhund, plumpet uti hver eneste vannpytt han fant og drakk innpå så man skulle tro vi ikke tilbød ham vannskål her hjemme. Det var sikkert for å skylle ned alt han spiste av gress, kvister, jord og råtne blader. Han prøvde seg også på en diger Iberiasnegle (Ja, de har kommet allerede.), og endte opp med å få snuta innklint i snegleslim.
Med en dyvåt, skitten valp fant vi ut at det var like greit å gi ham et skikkelig bad. Så da bar det inn i vaskekummen i dag også. Ser ut som han kommer til å bli godt kjent med den etterhvert.

IKKE HELT BEGEISTRET, men bemerkelsesverdig rolig og grei.

Selv om det å bli badet neppe er det morsomste i verden, så finner han seg i det helt uten å klage.

HOW CUTE AM I? Nybadet søtnos.

Etterpå var det nok godt å blir tullet inn i et mykt, varmt håndkle, før det var tid for pelsstell.

MIDTSKILL. Krølltoppen har foreløpig begrensede frisyremuligheter.

Mens Hubby fønet, lå Edward rolig på fanget til Husfruen og ble gredd fluffy og fin. Vi har en skikkelig pelsbørste, men den har vi rota bort. Inntil vi finner den får det duge med en vanlig kam.

NOK ER NOK. Edward ble etterhvert mest opptatt av å bite i kammen.

DRAKAMP. Å leke med hånkledet var også moro.

Pelsen hans ble skikkelig myk og fin etter føningen. Han så plutselig mye større ut.

SLAPPER AV. 

Til slutt var det tid for å hvile seg i den nye, fine senga. Den fungerer kun som daybed foreløpig. Inntil han blir stueren må han sove i buret sitt. Sist natt gikk forresten veldig fint. Han sovna uten å klynke eller klage, og viste ikke tegn til å ville ut da Hubby kikket til ham i firetiden om natta. Da det ble morgen var han fryktelig glad for å se oss, og vi var veldig glade for å se at han hadde gjort fra seg på puppypadsen og ingen andre steder. Flink bisk!

Første dag i nytt hjem

I går var vi og hentet Edward hos oppdretteren. Han var en i et kull på hele tolv valper, så mammaen var nok litt lettet at det nå var bare to igjen som ikke var hentet til sine nye hjem. Edward og søsteren var fæle til å mase på mor, og selv om de egentlig er avvent, smaker det godt med melk fra mamma likevel. Selv om det nå var spener nok, klarte de likevel å slåss om den samme puppen.

Selv om Hubby gjorde sitt beste, var det ikke enkelt å få et godt bilde av de to sorte tornadoene som ikke var i ro et eneste sekund. Ikke engang da de prøvde å tygge på kamerabagen hans. Det var løping og hopping og lekeslåssing i ett kjør.

HADET MAMMA. Edward vinker farvel til moren sin. 

Det er nok ikke enkelt for en liten valp å skulle skilles fra moren sin og søsknene sine, men sånn er det jo. Vi har ikke fått kjøpt et reisebur ennå, så turen hjem til oss foregikk i en pappeske på fanget til Husfruen. Vi trodde kanskje han kom til å klynke og bære seg, men turen gikk helt fint.

OJ, HVOR ER JEG NÅ? En forvirret liten valp titter opp. 

Vel framme på Hilltop House var det tid for en liten tissetur og oppdagelsesferd i hagen.

Her var det mye nytt å lukte på og god plass til å hoppe og springe.

I FULL FART så øra flagrer.

Innendørs ventet et nytt bur hvor han skal sove.

SNUSING og inspeksjon av ny soveplass.

Oppe på kjøkkenet var det mat og vann å få. Oppdretteren sendte med oss en valpepakke fra Hills, slik at han skal få det samme fôret han er vant med.

KJEMPESULTEN.  Maten gikk ned på høykant.

Etter maten var det tid for litt kos på fanget til ny matmor.

ROER SEG PÅ FANGET. Det er godt å bli kost med. 

Til slutt ble det litt mye for en liten valp, og han sovna under kjøkkenbordet.

På kvelden var det en del klynking da han ble lagt i buret sitt, men det gav seg mye raskere enn vi hadde forventet. Vi var stadig bortom og godsnakket litt og trøstet.
Han hadde vært ute og gjort både stort og smått før sengetid, så vi håpet at puppypadsene skulle holde til nattens behov. Den gang ei. I dag tidlig fant vi ut at han hadde skiti ut hele buret sitt. Vi var helt overveldet over hvor utrolig mye bæsj som kunne komme ut av en sånn liten kropp. Han var utrolig glad for å se oss, og protesterte ikke i det hele tatt da det bar rett inn i kummen på vaskerommet for å bli grundig badet av Husfruen, mens Hubby tok på seg oppgaven av å spyle buret. I natt tror jeg nok vi får sette vekkerklokka til å ringe, slik at vi får ta en nattlig luftetur eller to.

Dagen i dag har gått med til leking i hagen, spising og smålurer - i mange omganger.

Vi har kjøpt valp

Endelig, etter langs tids vurdering og planlegging har vi gått til det skritt å bli hundeeiere. Å skaffe seg hund er ikke noe man gjør ute videre, og vi har vært i tenkeboksen lenge. Det er så mye man skal bestemme seg for: Skal man ha stor eller liten hund? Hann eller tispe? Skal det være en supersprek sprinter eller en lat sofasliter? Hva slags lynne ønsker man seg: en tøff vakthund eller en beskjeden tass? Kort eller lang pels, vakker og elegant eller klumpete og sjarmerende? Listen av spørsmål er endeløs.
Til slutt falt valget på en storpuddel, en rase som visstnok skal være intelligent og lett å dressere, sosial og vennlig, glad i en tur men rolig og grei. Mye pelsstell blir det nok, men det får vi ta som en utfordring. En av puddelens viktigste kvaliteter er nemlig at pelsen er allergivennlig, og det er viktig for oss. Vi har hatt flere forsøk med å ta oss av katter, men på grunn av Hubbys allergi har vi endt opp med å gi dem tilbake. Vi har også hatt flere hunder på besøk, og det har gått greit, men siden vi vet at allergien lett kan utvikle seg ved stor eksponering, så fant vi det best å velge en hund som er kjent for å være allergivennlig.

Bildet har vi lånt av oppdretteren.

Som dere skjønner så har prosessen vært lang, men da valget av rase endelig var avgjort, gikk det faderlig fort. Forrige uke begynte vi å se på hva som var på markedet, og jammen meg viste det seg å være en veterinær like i nærheten av oss som hadde valper som straks var leveringsklare.
- Tja, tenkte vi, - vi kan jo i alle fall dra å ta en titt på dem.
Da var det selvsagt gjort. Etter å ha blitt møtt av en meget fin og veloppdragen puddelmamma med en flokk herlige valper, ble vi sjarmert i senk på rekordtid. En liten tass som fant seg godt til rette i Hubbys armer var så søt at den bare måtte bli vår.

Bildet har vi lånt av oppdretteren.

I uka som har gått, har vi gjort alt vi kan for å forberede valpens ankomst til Hilltop House hvor vi bor. Vi har vært innom alle dyrebutikkene i nærheten minst to ganger og spurt og gravd om alt mellom himmel og jord, fått med oss fôrprøver og kjøpt hinsides dyre godbiter og overprisede tyggeleker. Så fant vi ut at Europris hadde billige godbiter og tyggeleker, så vi kjøpte noen der og. På Felleskjøpet fikk vi til og med gratis godbiter og matskåler, og det var vi veldig glad for, for det har gått opp for oss at det å ha hund ikke er noen billig fornøyelse. Vi har kjøpt halsbånd, kobbel og fleksibånd, og ikke minst hundeposer - en av hundeholdets mer mondene sider, men nødvendig. Hubby fant til og med ut at det selges egne "puppy pads" - absorberende matter til små uhell, med lukt av gress slik at valpen skal lære seg å forbinde den lukten med å gå på do. Mon tro om de kommer til å virke.

Bur måtte vi jo også ha, og det var noe vi fant ut at vi like gjerne kunne kjøpe brukt. Et kjapt søk på Finn.no avslørte at det er haugevis av folk som skal selge brukt hundeutstyr, og vi fikk kjøpt et to uker gammelt Buddybur til halv pris.

En seng må jo selvsagt valpen få, og her insisterte Husfruen på at vi skulle kjøre stil. Vi kom nemlig over verdens stiligste hundeseng i flettet kurv fra Udesen Danmark. Håper hunden vil sette pris på å sove på slikt eksklusivt leie.

I morgen drar vi og henter vårt nye familiemedlem. Vi gleder oss veldig!