lørdag 25. juni 2011

Ei lang trapp som berre gjekk opp...

LANG TRAPP med skummel sving.
Trappa opp til andre etasje har lenge vært en utfordring for Edward. Det vil si - opp har han klart å komme, men ikke ned igjen. Det har vært frustrerende for både ham og oss, for han begynte etterhvert å bli tung å løfte. For ikke å snakke om vanskelig å få tak i.
Det har nemlig vært slik at hver gang vi har gått ned, så har han stått på toppen av trappa og pistret fordi han ville være med. Men når en av oss går opp for å løfte ham, så vil han plutselig ikke bli tatt i. Da er det fort en lek på gang hvor vi strekker oss fram for å få tak i ham, og han spretter unna. Veldig festlig i lengda, kan dere tro.
Det er rart å tenke på hvordan han var for bare to måneder siden. Da hadde han store problemer med å karre seg opp de to korte trinnene på trappa fra kjøkkenet til hagen. Nå har han i lange tider nærmest flydd ut av døra med alle fire beina strukket rakt ut, og landa elegant på plenen. Det er ingen tvil om at han har både spenst og koordinasjon i orden, så vi har vært litt forundra over hvorfor trappa inne har vært slik en bøyg. Muligens har det noe å gjøre med at den går i vinkel, og at den kan være ganske glatt.
Vi tror at han ble redd da han prøvde å gå ned en gang, og endte med å gå på snørra nedover trinnene - dunk, dunk, dunk. Siden har vi prøvd å lokke og lure ham til å prøve seg igjen, men det har ikke vært tale om at han ville ta sjansen en gang til. Husfruen syntes etterhvert at det ble helt tullete at den store valpen skulle være redd for en trapp, så da ble det tid for litt "tough love". Jeg tok tak i halsbåndet hans og dro ham resolutt med ved siden av meg. Til tross for ville protester gikk det selvfølgelig raskt og aldeles smertefritt, og han ble sittende forundra nedi gangen å titte på trappa som kanskje ikke var så farlig likevel.
Etterpå lot han seg lokke med en godbit til å ta en tur til, og plutselig var trappa ikke det minste problem lenger. Jeg og Hubby sto i hver vår etasje og ropte på Eddie, som fløy som en vind fram og tilbake mellom oss - stolt som en hane.
Nå virker det som om han ikke kan huske en gang, at han noensinne var redd for trapper. Gjett om vi er glade for det.

GÅR NED. Endelig har Eddie overkommet sin skrekk for å gå ned trappa.

Ingen kommentarer: