mandag 20. juni 2011

På hyttetur


I helga har vi vært på hyttetur på Halsnøy utenfor Stord. Det var en flott tur, og vi koste oss stort alle sammen, men ingen så mye som Edward. Vi tror knapt vi har sett ham så lykkelig noen gang. Det var spenning og moro fra første til siste sekund.

Den lange bilturen til Stord var derimot ikke mye moro, for som vanlig ble Edward bilsyk, men han kastet ikke opp heldigvis, og det ble bedre da han fikk lov til å sitte på fanget en stund, i stedet for å ligge baki. Han siklet voldsomt og var tydelig uvel, men alt var glemt så fort vi kom fram til ferjeleiet på Skjærsholmane. Der kunne vi nemlig gå tur langs sjøen mens vi ventet på ferja.

RUSLETUR i vakker natur mens vi venter på ferja. Snøen ligger fremdeles på fjelltoppene.
Å kjøre bilferje var litt skummelt, men mest spennende. Særlig var han usikker på å gå på nettinggulv, og det er jo forståelig, for akkurat det er neppe behagelig når man har klør. Noe sjøgang var det jo også, selv om været var fint, men bølgene var sikkert ikke vanskelige å takle i forhold det han må tåle når han ligger baki bilen.

LITT USIKKER. Ombord på ferja var det tryggest å holde seg i nærheten av Husfruen.
Da vi kom fram til hytta var valpen vår helt propell. Han løp rundt og hilste på alle, og undersøkte hele eiendommen mens vi satt og spiste. Hvert femte minutt eller så kom han løpende for å sjekke at vi fremdeles var på plass, før han fløy av gårde igjen.

LIVET ER HERLIG for en liten valp som kan løpe rundt å undersøke alt. 
Det var så mye nytt å se og snuse på, at han slett ikke hadde tid til verken å spise eller tilbringe særlig med tid sammen med oss. Det rare var at det virket som om han forsto hvor grensa til eiendommen gikk, for selv om han utforsket hver eneste lille krik og krok på tomta, gikk han ikke inn på de andre hyttetomtene.

NYE LUKTER OG SMAKER. Å tygge i seg mose fra fjellknausene var tydeligvis artig.
Både Hubby og Husfruen prøvde å holde et våkent øye, og ikke minst et våkent øre, med turbovalpen. Vi lyttet vaktsomt etter et plask, for med den farta Edward holdt der han føyk rundt, var det et under at han ikke skled på svaberget og endte opp i sjøen. Der er det 35 meter rett med, og ikke mulig for en hund å karre seg opp av vannet, så det er klart vi var litt bekymra. Men det gikk helt fint, og det så ut som om han skjønte at han måtte passe seg litt i nærheten av vannet.

Det ble bading på ham likevel, men i tryggere former på stranda.

VASSER. Eddie er ikke helt begeistret for kaldt badevann, men det er så spennende at han må uti likevel.
HOPP OG SPRETT. Der er gøy å plaske og herje i vannkanten.
Vi har lenge hatt mistanke om at Eddie må ha kenguruer baki slekta, og her ser dere hvorfor.
SPEIDER. - Åh, der var det en liten krabbe, gitt! Lurer på om jeg klarer å fange den.
PÅ (litt) DYPT VANN. Hubby kastet pinner uti vannet, og Eddie våget seg stadig lenger ut for å fange dem.
Å kalle Edward en badenymfe ville være å ta litt hardt i. Selv om pudler opprinnelig er vannapporterende hunder, har han foreløpig ikke vist noe forsøk på å legge på svøm. Om ikke vi hadde kastet pinner i vannet, tror vi neppe han ville ha dyppet mer enn tærne, men siden vi bor så nære sjøen, vil vi gjerne at han skal bli fortrolig med det våte element, slik at han er trygg å ha med på stranda. Kanskje han blir mer ivrig etterhvert som sommeren skrider frem, og det blir varmere i vannet.

ETTERMIDDAGSHVIL. Etter bading og tur var det endelig tid for litt mat og en ørliten hvil i skyggen på verandaen.
For tiden er Edward i en periode hvor han later til å klø en del i tennene, og han vil hele tiden gnage på noe. Dessverre hadde vi glemt å ta med tyggebein, men det gikk greit. Han fant sine egne ting å tygge på, og så fikk han en diger krabbeklo som han til slutt klarte å pulverisere helt.

TYGGER. - Hubby og Husfruen hadde glemt å ta med tyggebein til meg, men jeg klarte å finne andre ting å tygge på, jeg. En gammel blomsterpotte var finfin, selv om den ikke smakte så godt som krabbekloa.
På kvelden gikk vi lang tur, hvor vi blant annet prøvde oss i en sklie på lekeplassen. Det var ikke spesielt festlig, syntes Eddie. Det var derimot supermoro å treffe på nysgjerrige geiter med små geitekillinger. Han bjeffet og sprang rundt og hadde det aldeles utrolig, helt til geitene ikke gadd mer, og da var det videre rundt neste sving til enda flere opplevelser.

For oss tobeinte var det flott å oppleve at Edward koste seg så veldig på tur. Det er godt å vite at han føler seg trygg nok til å trives hjemmefra, og at han liker å oppdage nye ting. Det lover godt for å ta ham med på tur senere.

PUH! Endelig ble Edward så sliten at han fant seg en skyggefull plass og sovna fra hele moroa.
Er ikke de digre potene herlige?

1 kommentar:

Gunn sa...

Så fint Ewdward hadde det på hyttetur, det så jo helt fantastisk ut der, skjønner at han koste seg.

Vår Santo elska å kjøre bil han, han var med oss rundt på bilferie i Europa hver sommer i 11 år :)Han koste seg når hele "flokken" var sånn samla.
Når vi reiser nå er det en som mangler.
God sommer!