Fakkeltog

I går kveld var vi, som så mange andre her i landet vårt, i byen for å markere vår medfølelse med ofrene etter fredagens ufattelige grusomheter. Vi var litt i tvil om vi skulle ta med oss Edward for å gå i fakkeltog, men fant ut at vi ville prøve.
Å være omgitt av tusenvis av mennesker tett i tett, unge og gamle, rullestoler og hunder, roser og fakler - det var litt av en opplevelse for vår lille valp. Vi trodde kanskje han ville bli redd eller hyper, men det gikk så fint. Han var selvsagt fryktelig spent, det var jo så mye å se på og så mange rare og spennende lukter, men han oppførte seg pent. Stadig vekk var det noen barn som ville klappe ham, og da blir han så utrolig glad. Og så kom det en familie som lurte på å skaffe seg storpuddel. De ville gjerne hilse på ham og få svar på en del spørsmål. Sånt er trivelig, og Eddie gjorde sitt beste for å sjarmere folk i senk.
Da toget endelig begynte å bevege seg, dro han som en gal i båndet sitt. Han var så opptatt med allting at han ikke hadde tid til å høre på oss, så vi gav opp forsøkene på å få ham til å gå pent der og da. Vi fant ut at vi skulle være fornøyd så lenge han var vennlig og snill med alle som han fikk lov til å hilse på. En av hundene som ville snuse på ham, ble skikkelig agressiv og begynte å bjeffe høyt. Da sto Edward der, stille og tett inntil benet til Hubby, og bare kikket på den andre hunden. Han gjorde ikke tegn til å være oppspilt eller agressiv selv. Da fikk han masse ros etterpå.
Da vi vandret tilbake til bilen, fikk vi litt mer orden på det å gå pent. Da hadde Edward roet seg helt ned, og tok det ganske så kult, selv om det fremdeles var mange mennesker rundt omkring.
Alt i alt, syntes vi det hele gikk fint. Det er ikke lett for en valp å takle slike enorme sammenstimlinger av mennesker, og vi syntes han klarte seg bra.
Vel hjemme i hagen igjen, var det slutt på den gode oppførselen. Han fikk ferten av en katt, og forsvant som en pil uti busker og kratt. Langt om lenge fikk vi tak i ham igjen. Da var den nybørstede pelsen full av tistler og frø, som det tok en god halvtime å plukke vekk.

For øvrig var det aldeles fantastisk å se alle de titusene av folk som samlet seg til minnemarkeringene i går. At Norge møter vold og terror på denne måten, gjør meg stolt av å være norsk.

Sommerferien med Fiona

I dag reiste Fiona hjem igjen, og dermed er Edwards sommerferie med "storesøster" over for i år. Det er ingen tvil om at de to har kost seg med hverandre. Bare se på bildene fra stranda her i vest, og turen vår over fjellet til "mormor" i Skien.

Eddie og Fiona på Åkrasanden. Stranda var flott, og sola skinte litt, men det var bikkjekaldt, så vår bikkje var ikke mye badelysten.

Da var det mye artigere å springe seg varm. Hubby og Husfruen gidder aldri å løpe, så for Edward var det helt topp å få utfolde seg på denne måten.

Fiona er en skikkelig spreking, men Edward løper fortere likevel. Klart det, han har jo fire bein og sparke fra med, mens hun har bare to.

Å ha drakamp med tang og tare er også moro.

Edward tygde sikkert i seg en halv kilo med sand, men det så ikke ut til å plage ham det aller minste.

Det blåste så kraftig at den lille valpen vår holdt på å ramle over ende.

Da vi kjørte over Haukelifjell, stoppet vi og rastet ved et fjellvann. Der oppe lå det fremdeles ganske mye snø rundt omkring. Vi lurer på om det faktisk kommer til å bli helt snøfritt før høsten første snø faller.

Fiona forsøkte å vise Eddie hvordan han skulle drikke fra fjellvannet, men han våget seg ikke helt bort for å prøvesmake. Rart egentlig, for ellers drikker han jo alt han kommer over, fra bekker til sølepytter.

I Telemark stoppet vi for å se på Vrangfoss sluser i kanalen.

Det er et fantastisk byggverk. Ikke rart det i sin tid ble regnet som et av verdens underverker.

For en spinnvill liten valp var det nesten ulidelig spennende da slusene åpnet seg. Særlig fordi Fiona sto på den andre siden.

I Hordaland stoppet vi for å beundre den 600 meter lange Langfossen som ender nede i Åkrafjorden. Litt av et skue, ikke sant?

 Fossen er mektig og buldrende når man er tett på. I mars i år ble denne fossen faktisk valgt til en av verdens ti vakreste fosser, og det er ikke vanskelig å forstå.

Selv om vi var lite begeistret, fant Fiona ut at hun skulle teste klatreferdighetene på høye hæler. Ikke et eksempel til etterfølgelse.

Eddie pep og ville være med å klatre, men det var det ikke snakk om. Det ville endt i fordervelse.

Nå må Edward vente til neste gang Fiona har ferie fra universitetet før hun kommer på besøk igjen. Vi tror han gleder seg allerede.

På stranda med søsters

I dag kom Edwards søster Frida og mamma Eli på besøk til oss, for at de to hundene våre skulle få leke og gå tur sammen. Selv om det begynte å regne da vi skulle gå, tok vi likevel turen til stranda, i håp om at været skulle ha skremt vekk andre folk og våre to firbeinte kunne få løpe fritt sammen.

MORO MED VANN. Frida (til venstre) og Eddie var ikke seine om å vasse uti vannet.

Vi har møtt Frida og Eli på valpesosialisering og seinere på valpekurs på den lokale hundeklubben. At Frida og Edward kjente hverandre igjen fra de var små er det ingen tvil om. De har hele tida vist en mye større interesse for hverandre enn de andre hundene som har vært til stede. Så fort Edward ser Frida har han bare én tanke i hodet, og det er å få lov til å leke og sloss med henne. De to er nemlig fæle til og sloss med hverandre. Vi tror de prøver å etablere seg i mellom hvem som er sjefen. Vi tenkte at om de fikk litt fred og ro til å gjøre opp seg i mellom ville de etablere en rangordning, men foreløpig er det ingen av dem som har gitt seg.

- SKAL VI VÅGE OSS UT PÅ DYPERE VANN, TRO? Ingen av disse pudlene er noen skikkelige badenymfer ennå.

Husets tenåring var med oss i dag, og hun lot ikke litt regn komme i veien for å ta seg et bad. Hun skulle jo bli våt uansett. Når Fiona likevel skulle uti på dypet, fant vi ut at hundene godt kunne få litt svømmetrening.

UTI MED DEG EDDIE. Fiona sjekker om Eddie klarer å svømme.

Først bar hun med seg Eddie ut på dypet og lot ham svømme inn til land igjen.

SPRUT OG SPRETT. Litt kaving ble det jo, men Eddie svømte fint.

På land sto Frida og ventet ivrig.

- FORT DEG DA EDDIE! JEG VIL SLOSS MER! Frida er ivrig og klar.

Så var det Fridas tur til å bli med Fiona ut i vannet.

FRIDAS FØRSTE SVØMMETUR. Hun svømte som en fisk.

Og da var det Eddie som sto og ventet utålmodig. Han hadde sååå lyst til å leke, men gikk ikke ut i vannet på eget initiativ. Sjøen er visst fremdeles litt skummel.

- HEI SØSTERS! Eddie er klar for mere moro.

Hver av hundene fikk seg to svømmeturer, og etter andre turen var det ganske klart at de var slitne. Det tar på med slike nye opplevelser og masse herjing. Vi tipper at det er to små som kommer til å sove godt i natt.

HOPP OG SPRETT. Frida og Eddie herjer så øra flagrer.

Takk for en fin tur, Frida og Eli!

Fiona er her

Edwards storesøster Fiona er på sommerbesøk, og Edward er helt på tuppa over den overveldende oppmerksomheten som blir ham til del.
Han var litt skeptisk mot henne med en gang hun kom - i omtrent tjue sekunder - og så var han solgt. Nå vandrer han i hælene på henne dagen lang, og hun koser og leker med ham i ett sett.

MEG OG STORESØSTRA MI. -Fiona er kjempesøt og snill, også sier hun at jeg har verdens lengste tunge.

Det kommer nok mange bilder av Edward og Fiona her etterhvert.

Ha en fin søndag!

Nybadet

Til ære for storesøster Fiona som kommer på besøk i overimorgen, har Edward vært en hardt tiltrengt tur i dusjen. Han ble så fin at vi bare må vise dere noen bilder.

Det synes at han har blitt litt skjeggete, så i morgen får vi prøve å klippe ham igjen. Det blir nok litt av et leven som vanlig. Men det skal sies at i dag oppførte han seg eksemplarisk både i dusjen og på stellebordet etterpå. Belønningen var en stor porsjon med deilig våtfôr og en ny leke - en sånn som piper når han tygger på den. Meget populært, så vi kan nok glemme fred og ro resten av kvelden.

Hva koster den valpen der i vindu?

SLIPP MEG INN! - Jeg vil ikke være ute i regnet mer.

Da vi fikk valp, hadde vi jo regnet med at det ble en del ekstra arbeid med å holde hus og hjem rent. At dette også skulle inkludere vindusvask var derimot en overraskelse.
Dessverre har vi ikke akkurat vært velsignet med det helt store sommerværet her på vestlandet den seinere tida. Det regner stadig vekk, og bakken blir våt og sølete. Slikt vær innbyr ikke akkurat til lange gåturer med Edward, men han trenger jo likevel å komme ut å leke. Heldigvis er han flink til å underholde seg selv baki hagen. Han jager småfugl, spiser snegler, tygger på pinner og graver hull i plenen. Når han er ferdig med dagens dont, hopper han opp og banker på ruta for å varsle oss om at han vil inn. Om ikke vi er raske nok med å åpne, så krafser han på døra som en gang var hvit, men som nå må kalles gjørmebrun.
Husfruen har oppdaget nytten av såkalte "glass wipes" i form av våtservietter. Uten dem ville det blitt vindusvask hver dag, og fullt så husmoderlig kan man ikke være.

IKKE GLASSKLART. Det hjelper lite å pusse vinduet hver uke, når Eddie hopper opp og banker på med sølete poter.

Ei lang trapp som berre gjekk opp...

LANG TRAPP med skummel sving.

Trappa opp til andre etasje har lenge vært en utfordring for Edward. Det vil si - opp har han klart å komme, men ikke ned igjen. Det har vært frustrerende for både ham og oss, for han begynte etterhvert å bli tung å løfte. For ikke å snakke om vanskelig å få tak i.
Det har nemlig vært slik at hver gang vi har gått ned, så har han stått på toppen av trappa og pistret fordi han ville være med. Men når en av oss går opp for å løfte ham, så vil han plutselig ikke bli tatt i. Da er det fort en lek på gang hvor vi strekker oss fram for å få tak i ham, og han spretter unna. Veldig festlig i lengda, kan dere tro.
Det er rart å tenke på hvordan han var for bare to måneder siden. Da hadde han store problemer med å karre seg opp de to korte trinnene på trappa fra kjøkkenet til hagen. Nå har han i lange tider nærmest flydd ut av døra med alle fire beina strukket rakt ut, og landa elegant på plenen. Det er ingen tvil om at han har både spenst og koordinasjon i orden, så vi har vært litt forundra over hvorfor trappa inne har vært slik en bøyg. Muligens har det noe å gjøre med at den går i vinkel, og at den kan være ganske glatt.
Vi tror at han ble redd da han prøvde å gå ned en gang, og endte med å gå på snørra nedover trinnene - dunk, dunk, dunk. Siden har vi prøvd å lokke og lure ham til å prøve seg igjen, men det har ikke vært tale om at han ville ta sjansen en gang til. Husfruen syntes etterhvert at det ble helt tullete at den store valpen skulle være redd for en trapp, så da ble det tid for litt "tough love". Jeg tok tak i halsbåndet hans og dro ham resolutt med ved siden av meg. Til tross for ville protester gikk det selvfølgelig raskt og aldeles smertefritt, og han ble sittende forundra nedi gangen å titte på trappa som kanskje ikke var så farlig likevel.
Etterpå lot han seg lokke med en godbit til å ta en tur til, og plutselig var trappa ikke det minste problem lenger. Jeg og Hubby sto i hver vår etasje og ropte på Eddie, som fløy som en vind fram og tilbake mellom oss - stolt som en hane.
Nå virker det som om han ikke kan huske en gang, at han noensinne var redd for trapper. Gjett om vi er glade for det.

GÅR NED. Endelig har Eddie overkommet sin skrekk for å gå ned trappa.

Litt for mye av det gode

Her i huset har vi ambisjoner om å bli litt bedre på hundeklipp, men fullt så artistiske ambisjoner har vi ikke.

Dette er jo helt på viddene, men man kan jo ikke annet enn å bli imponert over hvor flinke disse klipperne er.

Til og med sadelen er klippet på plass. Det er helt utrolig.

Dette må vi vel kalle en piratkopi. ;-)

Håper fotografen ikke har noe i mot at vi har lånt bildene hans. De er hentet fra denne artikkelen i Daily Mail. Klikk inn for å se enda flere fantastiske frisyrer.

St.Hans

I år har vi feira St.Hans nede ved fjorden sammen med folk fra nabolaget. Ikke noe strålende vær dessverre, men vi koste oss alle sammen. Særlig Eddie, som fikk hilse på masse mennesker som ville leke og kose med ham. Noen av småbarna var litt redde for denne entusiastiske valpen vi har, og han kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle synes det er gildt å bli hoppet på og rundslikket. Han roet seg heldigvis etter hvert, og da barna fikk gi ham grillpølse mens de kommanderte ham til å sitte og ligge og rulle, så oppdaget de at han slett ikke var farlig.
En annen hund var det der også, til Eddies grenseløse glede. Det var en gammel golden retriver, som til slutt lot seg lokke til å leke litt.

Håper dere alle har hatt en fin St.Hans!

Slikkmunn

Edward er som de fleste små veldig opptatt av å få "noe godt". Hundesnop kan være så mangt, aller helst vil han ha akkurat det vi sitter og spiser på, og det hender han får smake litt, men vi er veldig bevisste på at vi ikke skal drive å dytte i ham masse usunt. Så vidt vi vet har han ennå ikke smakt sjokolade, og siden han overhodet ikke viser noen interesse for det heller, så har vi tenkt å holde det sånn.

EN LITEN SMAK. Vanligvis får ikke Edward lov til å slikke på vårt bestikk.
Dette var bare til ære for fotografen.

Om vi skal gi ham noe å kose seg med, så er det gjerne tørkede griseører og griselabber eller slikt noe. Det elsker han, og i tillegg så har han noe å underholde seg med i timesvis, siden de tar så lang tid å tygge.
Av søtsaker blir det ganske lite, kanskje noen kjeks en sjelden gang. Husfruen lager nemlig noen kjempegode amerikanske cookies med macademianøtter og hvit sjokolade, og de er veldig populære blant både to- og firbeinte.

TAR OPPVASKA. Det er mye fristende for en hund i oppvaskmaskinen.

I det siste så har han begynt å forsyne seg selv fra oppvaskmaskinen. Ikke særlig lekkert akkurat med en valp som står og sleiker middagstallerknene rene, så det får han ikke lov til.

MARMELADESNADDER. Eddie setter pris på bittelitt søtt, og bekymrer seg lite om at han blir klissete på snuta.

Å slikke nesten tomme beger og glass er også veldig godt. Litt vanskelig å komme til, men med lang tunge går det greit.
Beger med rømme, potetsalat, yougurt eller slike ting fungerer også som leketøy når de er renslikket. Edward elsker å bite i stykker slike plastikkting, og når de i tillegg lukter og smaker godt, så er lykken fullkommen. I hvertfall de ti minuttene moroa varer. Når plastikken begynner å bli tygd i fillebiter, tar vi den fra ham. Vi har jo ikke lyst til at den skal ende i valpemaven.

EN UTFORDRING. - Så fristende godbit, men åssen skal jeg få tak i den tro?

I det siste har vi prøvd oss litt med en ny lek med kjøkkenglass. Vi legger en godbit under glasset, og så må Eddie prøve å få tak i den. Store, brede glass som er vanskelige å velte er best. Han klarer ikke å bite over glasset for å løfte det vekk, så da skyver han det rundt på gulvet mens han snuser som besatt etter godbiten som gjemmer seg.

KLARTE DET. - Best å snuse litt ekstra på glasset. Det kan jo hende det skjuler seg noe mer inni der.

Til slutt skjønner han at han må prøve å velte glasset ved hjelp av labben. Når han klarer det får han selvsagt masse ros. Da slenger han seg ned på gulvet og veiver med framlabbene, mens hans "gliser" bredt. Livet er en lek for Eddie.

RENSLIKKET. Det er helt fascinerende å se hvor rent et syltetøyglass blir før Eddie sier seg ferdig med det.