Stigetrøbbel

Hei alle sammen,
Jeg håper det fremdeles er noen som er innom og titter her i blant, selv om jeg har vært fryktelig dårlig til å blogge i det siste. De som følger Edward på Facebook, vil ha fått med seg at det er en del som har skjedd i hans liv. Her kommer en liten historie fra dagens begivenheter, og så håper jeg at jeg får lagt ut litt flere nyheter etter hvert.

Dagens historie begynte da Hubby og Husfruen klatret opp på garasjetaket for å jobbe litt der.

Edward, som er livredd for å gå glipp av noe som skjer, ville også være med. Han sto nede i hagen og kikket lengselsfullt opp på oss mens han hvinte og peip.

Han skjønte at han måtte klatre i stigen om han skulle komme seg opp, men slikt er ikke lett for dem med fire bein og poter.

Men Edward fant ut at han skulle prøve likevel.

Det gikk ikke særlig bra. Plutselig rutsjet stigen sideveis, og knakk et takrennerør i fallet. Det ble litt av et brak, og jeg skal love dere at det var flere enn Edward som skvatt himmelhøyt.
Og der satt vi da, fanget på garasjetaket, uten mulighet for å komme ned igjen, om ikke vi skulle hoppe. Det er vel ikke fritt for at det fallt en del mindre vakre gloser i retning Edward.

Han på sin side satt som et tent lys, og gjorde sitt aller beste for å se helt uskyldig og fullstendig uanfektet ut, men det var ganske åpenbart at han skjønte han var i trøbbel.

Heldigvis var også naboen ute og jobbet i hagen sin, så vi fikk tilkalt hjelp. Hun fikk seg en god latter.
- Hva sier du? Skal vi slippe dem ned igjen? spurte hun Edward, som logret og var så velvillig at det ikke var måte på.
Så det hele endte godt, og Edward slapp unna skjenn denne gangen også. Men vi lærte en lekse alle sammen: Hubby og Husfruen lærte at om man skal klatre i stige, så sørg for at hunden er bundet på den andre sida av huset. Og Edward lærte forhåpentligvis at stiger ikke er noe for hunder.

Med mindre man snakker om Fatty Arbuckles hund da. Han kunne klatre i stiger, han.

Vakre øyne

Nå var det lenge siden sist, så det var på høy tid med et lite bilde av godgutten.

Er det noen som kan motstå disse øynene her? Ikke vi i alle fall.

Ha en fortsatt fin søndag.

Puddelshow

Sist lørdag sto vi opp grytidlig for å dra på puddelutstilling i Sandnes. Stakkars Edward som fremdeles blir fryktelig bilsyk, synes nok ikke det var noe stas med den lange bilturen, men det virket som det var ganske artig å kjøre ferge. Han oppførte seg i alle fall eksemplarisk. Selv om man egentlig ikke skal ta med seg hund i salongen, tok vi sjansen på det likevel, sånn at han skulle få en skikkelig pause fra bilen.
Målet med turen var altså Puddelklubbens utstilling. Vi har aldri vært på hundeutstilling før, langt mindre et puddelshow, så vi var spente på hva dette var for noe.

Vi ble møtt av dette - hektisk aktivitet for å gjøre modellene så flotte som mulig.

Man må bare bli imponert over hvor utrolig tålmodige disse hundene er. De finner seg i alt av børsting og klipping uten å mukke. Det er ikke akkurat slik det foregår hjemme hos oss, får'n si.

På noen kunne man nesten ikke se hunden for bare pels. Vi må vel innrømme at vi synes det ser litt overkant "fluff ball" ut, men for all del det er jo flott og.

Litt av målet med turen var at Edward skulle sosialiseres og oppleve mange hunder samlet på ett sted uten at han fikk lov til å leke og herje med dem. Det tok litt tid før han skjønte tegninga, men vi synes han var bemerkelsesverdig rolig av seg. Han fulgte nøye med da storpudlene løp rundt i ringen.
Helst ville han vel ha løpt rundt og lekt med dem.

Han fikk heldigvis lov til å leke med noen få. Vi hilste på denne tre måneder gamle mellompuddelen, som var like ivrig som Edward etter å få herje litt.

Det var storpuddelvalper på Edward sin alder på utstilling også, og det var tydelig å se at disse ikke var like rutinerte i ringen som de eldre.

Vi syntes denne hunden var veldig staselig.

Hvordan i alle dager klarer de å holde dem så snøhvite, tro? Edward skal være glad han er sort, så ikke skitten synes så ille.

Dommeren hadde tatt turen fra England. Hun inspiserte hver enkelt hund veldig nøye, så det ut til.

De heldige vinnerne var veldig fornøyd med innsatsen.

Utenfor traff vi halvannet år gamle Buddy, som Eddie fikk lov til å hilse på.

De hilste hverandre på puddelvis med å steile opp.

For oss var det en morsom opplevelse å dra på utstilling. Kanskje skal vi prøve os selv en dag, men rabbagasten vår bør nok få seg litt ringtrening først.

Flått sommer

EKLE KRYP. Farlige kan de være også.

Vi har lest at det skal ha vært mye flått i sommer, og det tror jeg vi kan underskrive på. På forsommeren kom Edward stadig vekk inn med disse krypene på seg. Særlig satte de seg i ansiktet hans. Det gjorde det jo litt lettere for oss å oppdage dem, men desto verre å fjerne dem. Han kan nemlig ikke fordra det når vi kommer med pinsetten, og stritter i mot alt han kan. Enden på visa ble ofte at vi måtte tviholde på en hysterisk valp, for å få tak i flåtten.

FLÅTTMAGNET. Når man ruller seg rundt i gress og kratt, får flåtten mange sjanser til å feste seg.

Det er ikke bare mennesker flåtten kan være farlig for. I følge Folkehelseinstituttet kan hunder også bli syke om de smittes av Borrelia-bakterier som flått kan være bærer av. De kan få symptomer som leddsmerter og feber. Derfor er det viktig å få fjernet flåtten så fort som mulig.

Flåttplukkeren fra Clas Ohlson viste seg å være helt fantastisk. Bare man får lagt "løkka" rundt kroppen til utøyet, kan man enkelt og forsiktig trekke den bakover, og hele flåtten kommer ut med alle de sprellende beina i behold.
Eneste problemet var som sagt å få den på plass. Den tynne huden rett over øynene viste seg å være et yndet sted for flåtten, men å få Edward til å sitte stille lenge nok til at vi kunne fjerne den, var enklere sagt enn gjort. Jeg var livredd for at han skulle vingle så mye med hodet at jeg skulle komme til å stikke ut øynene på ham.
Som regel dro vi ut litt pels også, og det lugget sikkert vondt, og gjorde ham enda mer skeptisk.

LITT PELS KAN FØLGE MED. Dette lugget nok litt.

Dette var en uholdbar situasjon, så vi spurte dyrlegen om råd. Hun sa at det fantes et middel som vi kunne spraye på, men i og med at Edward blir dusjet ganske ofte, ville det være mer hensiktsmessig med et halsbånd. Det ville vare hele sommersesongen.

EFFEKTIV. Ikke mere flått etter dette.

Halsbåndet fra Scalibor viste seg å være særdeles effektivt. Edward forsatte med å krype rundt i busker og langt gress, og hver kveld sjekket vi ham nøye for flått, men vi fant aldri noe mer. Selv om halsbåndet skulle brukes noen dager før det ble effektivt, virket det fra første stund.

NYTTE OG HYGGE. En kosestund kan benyttes til å sjekke om alt er som det skal.

Vi brukes forresten litt tid hver dag til å sjekke hele kroppen til Edward. Han elsker å ligge på gulvet og bli klødd på magen og kost med. Da får vi anledning til å sjekke slike utilgjengelige steder som armhuler og poter. På den måten oppdaget vi flere flått, som vi ellers aldri ville ha funnet. Selvfølgelig ville vi også oppdaget sår eller andre småskader om han hadde noen.

DISKRET. Halsbåndet skjules av pelsen og synes nesten ikke. 

Flåtthalsbåndet var kritthvitt. (Det er det ikke nå lenger, for å si det sånn. En hel sommers leking i søle og skitt har satt sine spor.) Direkte pent var det ikke. Vi tenkte at dette kom jo til å skinne lang vei, men ettersom vi har latt håret rundt halsen gro, så synes det så å si ikke. Det legger seg også bak det vanlige halsbåndet, og Edward har aldri vist noen form for irritasjon over det.

FLÅTTFRI. Edward har brukt flåtthalsbånd hele sommeren, og har sluppet unna plager.

Nå er sommeren over for denne gang, og med det kan vi vel slippe å tenke på flått for en stund. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Neste år skal vi være forberedt med flåtthalsbånd allerede i april, så sparer vi både oss selv og Eddie for mye mas og ubehag.

Pappa er hjemme

LYKKELIG. Edward var et eneste stort smil da han fikk pappa'n sin hjem igjen.

Hubby har vært bortreist i over en uke nå, og stakkars Edward har lengta seg syk etter ham. Hver dag har han vandra rundt i huset, og snust og lett etter Hubby i hvert eneste rom. Når han ikke har klart å finne ham, så har han tusla tilbake til Husfruen, og slengt seg ned på gulvet med et tungt sukk. Livet er åpenbart temmelig kjedelig når ikke Hubby er hjemme.

GØY! Halen til Eddie ville ikke slutte å logre da Hubby slang seg ned på kjøkkengulvet for å leke.

Jeg tok med meg Edward til flyplassen for å hente Hubby på lørdag. Da vi fikk øye på ham på vei ut, ble Edward litt forvirra et lite øyeblikk, og så hoppet han opp på pappa'n sin, mens han gliste bredt og logra. På vei mot bilen klarte han ikke å gå, han spratt - baklengs, for han måtte jo holde øye med Hubby hele tida.

LEK og kløing på maven.

Da vi kom hjem hadde de to en lang runde med klemmer og lek på kjøkkengulvet.

STOR GUTT. Hubby mente han kunne se at Edward hadde vokst på en uke.

Mens vi har vært på besøk hos "mormor" i Skien har omkvedet stadig vært at hun synes at Edward bare blir større og større, og selv om Hubby bare hadde vært borte en uke, synes han plutselig også at han kunne se forskjell på Edward siden sist.

- JEG TROR PAPPA SAVNA MEG, like mye som jeg savna ham.

Om det faktisk stemmer at Edward har vokst, er ikke godt å si. Det ville i så fall vært rart, for han har ikke vært helt hundre prosent den siste tida. Det har vært mye mavetrøbbel for ham. Da jeg kjørte med ham fra Skien til Vestlandet forrige helg, var han så dårlig stakkar, at jeg ble helt bekymra. Han kasta opp og hadde blodig diare, og var fullstendig slått ut. Jeg satt i bilen og tenkte at når vi kommer hjem bør jeg kanskje ringe dyrlegen.
Men hvem andre treffer vi på en bensinstasjon på Haukeli! Da jeg var ute og lufta Edward litt, kom det nemlig en bil kjørende bort til oss, og der var dyrlegen og mannen hennes, sammen med mamma'n til Edward. Da skulle dere sett på forvandling! Den lille pjuske sjuklingen gikk helt amok i gjensynsglede. Det var ikke måte på hvor lykkelig han var for å treffe den første familien sin igjen. Mamma'n hans synes faktisk det ble litt mye av det gode. Hun ble nok litt overvelda av vår lille propell, som faktisk er på vei til å ta henne igjen hva størrelse angår.
Dyrlegen anbefalte at Edward burde gå noen dager på en diett av kokt fisk og ris, for å roe maven litt. Det så ut til å hjelpe. Etter to dager var han i fin form.
Men jaggu er han ikke blitt litt dårlig nå igjen. I dag har han vært litt slapp og uten matlyst. Vi prøver oss på fiskekuren, og så får vi se hvordan det går. Vi har tenkt oss en tur på hundeklubben i kveld. Der elsker han å dra, så det blir nok bra.

SULTEN. Ingen tvil om at Edward hadde lyst på flintstek.

I går kveld, da vi grillet, var matlysten på topp. Det er mulig han fikk litt for mye grillmat å kose seg med, så vi får nok være litt strengere med maten framover.

For en morgen

Stakkars Eddie, har vært syk i natt. Vi sov søtt og merket ingenting før i dag morges, da vi ble møtt av klynking og en ufyselig lukt fra buret hans. Han hadde kasta opp og hatt diare, stakkar liten.
I et forsøk på å få gjort fra seg utenfor buret som han sover i, så hadde han satt rompa opp mot burveggen og spraya både vegger og gulvteppe med skit. Huffameg, for en jobb vi hadde med å få vaska vekk alt sammen. Vi måtte til og meg bryte opp gulvlister, for det hadde rent ned bakom der. Heldigvis har vi en del på lager av luktfjerner med enzymer, og den er veldig effektiv.
Eddie måtte vi bare putte rett i dusjen, enda han ble badet og fønet så fin i går kveld. Det var han jo ikke særlig glad for, men det var ikke noen vei utenom, dessverre. Buret har vi båret ut på plenen og spylt ned med hageslangen.
Vi aner ikke hvorfor han har blitt dårlig i magen, for så vidt vi vet har han ikke spist noe uvanlig. Men det kan jo hende at han har gumla i seg et eller annet ute i hagen uten at vi har sett det. Akk ja, han var temmelig tufs noen timer, men nå ser han ut til å ha kommet seg igjen, og vi tar sjansen på å ta han med ut på en rusletur.

Fotballkamp

I dag har det vært fotballkamp i hagen mellom vår besøkende Liverpool-supporter og Edward, som ennå ikke er helt sikker på hvilket lag han holder med.

Edward er en hund etter ball, og utrettelig i sin lek. Selv med løpestreng spilte han pusten fra Liverpoolsupporteren.

Det er ikke mange som klarer å holde følge med Eddie når han setter opp farta.

- BARE PRØV DEG, og se om du klarer å ta ballen fra meg.

- DU STILLER IKKE I SAMME DIVISJON som Solskjær du, nei.

- HA HA, jeg dribla'n, så han datt!

-KOM DEG OPP IGJEN NÅ DA, og ikke sitt der og klag.

- OFFSIDE? Nei, den må du lenger ut på landet med.

Med sin drøye halvmeter over bakken, og sine fire bein,  har nok Edward et lite fortrinn når det gjelder fotball. Motstanderen ble så sliten at han gav seg til slutt, men det var moro så lenge det varte.

Flott storpuddelside på Facebook

Bare et lite tips til dere som liker storpudler: På Facebook er det en dame som heter Sherri som har en meget aktiv side om storpudler. Det er nesten 3000 som liker siden hennes, så det er masse aktivitet der med folk som legger ut bilder av sine kjære firbeinte. Det er og en del diskusjon om puddelrelaterte ting.

Siden heter ganske enkelt  The Standard Poodle. Den er vel verdt et besøk.

Sherri har også en fin blogg om storpudlene sine: Just dogs with Sherri, som du finner på min blogliste nederst til venstre.

Søte bær og søt puddel

Nå om dagen virker det som om livet vårt dreier seg om søte bær, for hagen bare bugner av dem. Edward vil gjerne med på bærplukking, men etter at han tok et kenguruhopp oppi bærspannet og velta ut en liter med blåbær, så får han ikke alltid lov.

BLÅBÆR. Eddie har ikke helt skjønt hvordan han skal plukke bær selv, og vil helst ha dem servert fra hånden.

Vi visste ikke fra før at hunder var så glad i å spise bær, men Edward jafser i seg med stort velbehag. I alle fall blåbær, for ikke å snakke om villbringebær. Rips er han mer skeptisk til, og stikkelsbær bare tygger han på litt før han spytter dem ut igjen.
I går kveld gikk vi på tur og plukket alle bringebærene vi fant i veikanten. Eddie fikk spise alle som ikke slapp i gjennom Husfruens kvalitetskontroll. Da vi kom hjem kokte vi syltetøy, og det skal jeg si falt i smak hos vår firbente venn. Hadde han kunnet male som en katt, så ville han garantert ha gjort det. :-)

NAM NAM, jordbær er kjempegodt.

De aller beste bærene er visst jordbær, men det har vi ikke i hagen. Neste år får vi nok plante noen til ham.

Hei og hopp

Nå om dagen er Edward enda mer hoppende gal enn vanlig. Vi er ute i hagen nesten hele dagen, og denne hoppetussen vår kommer stadig drassende med et eller annet som vi skal holde opp i lufta slik at han kan hoppe etter det. Han blir aldri lei.