Pelsskifte

De som følger Edward på Facebook vil ha fått med seg at han holder på å skifte fra valpepels til voksenpels, og alt hva det innebærer av stress og mas, og ikke minst en hund som er på sultestreik.

Vi må selvsagt innrømme at vår manglende erfaring som hundeeiere er et handikap for oss. Vi har aldri eid en hund før, langt mindre en puddel, men vi er flinke til å lese og forberede oss på ting, og det er ikke en liten bunke hundebøker og nettsider vi har lest oss gjennom på jakt etter informasjon. Så vi følte oss ganske godt forberedt da vi fikk Edward. Men alle disse ekspertene sier ikke så mye om hva man skal gjøre når ting ikke går helt som planlagt. "Er hunden kresen i matveien? Bare vær standhaftig, ingen hund vil sulte i hjel foran matskåla." Nei vel?
Og vet dere hva, i alle puddelbøkene vi har lest, har det ikke vært en eneste omtale av pelsskiftet. Ikke en! Det første vi hørte om det, var på et puddelshow, der en dame fortalte oss alt om hvilke prøvelser hun og hennes 15 måneder gamle hann akkurat hadde vært gjennom. Alle andre vi hadde snakket med hadde bare fortalt oss om hvor praktisk det var å ha en hund som ikke røyter.
Men nå er vi altså midt oppi det. Det startet like før jul, og etter hva sikre kilder forteller meg vil det ta rundt tre måneder. Edward har aldri vært en stor fan av børsting, men han har tålmodig funnet seg i det, slik han gjør med sin ukentlige dusj. Han liker det ikke, men han synes å ha en filosofisk holdning til det. Nå derimot, er det en kamp, ​​både for oss og ham.

Et skikkelig stellebord er på ønskelisten vår, men denne snekkerbenkløsningen er ikke så ille som det ser ut. Edward kan stå på det ganske komfortabelt, men ikke snu seg, noe som er greit for oss. Når vi tørker ham etter badet, ligger han på et håndkle på kjøkkenbordet.

Vi har funnet ut at daglig børsting er helt nødvendig, og det tar omtrent en time å få gredd ut mesteparten av flokene. Etter mye prøving og feiling, har vi funnet ut at en metallkam er det beste verktøyet for å bryte opp flokene. Vi børster ham først med en metallbørste, og la meg bare si - gullbørsten fra Chris Christensen har vært en gudegave i så måte. Den er bare så komfortabel og effektiv, og selv Edward ser ut til å nyte den.

Vi sprayer på utvannet balsam for å gjøre pelsen mer håndterlig, men for å være ærlig tror jeg ikke det gjør så mye forskjell.

Vi bruker DeZynaDog Magic Formula First Aid Shampoo, som skal være ideell for pelsskifte, og følger opp med DeZynaDog DeZynaDog Magic Formula Sculpture Rinse. De koster 300.- for flaska. Fytti rakkern for en pris! I England koster de under 300.- for en dunk med fem liter.

Jeg har hørt om et produkt som heter Ice on Ice, som visstnok skal være svært effektivt, men det selges ikke her i Norge, tror jeg. Hiawatha Dog Supply reklamerer for det, men jeg får aldri tak i noen der, så jeg lurer på om de er lagt ned. Imidlertid vil Edwards besteforeldre ta med en flaske fra England når de kommer på besøk til oss i påsken.

Jeg har funnet ut at å bruke kammen som en kniv skjærer gjennom flokene mye mer effektivt enn normal greiing. Jeg prøver å holde igjen huden, slik at det ikke skal lugge for mye, men det er fortsatt svært ubehagelig for ham selvfølgelig. Til slutt går vi igjennom pelsen med en rake for å fjerne alt som kammen har løsnet.

Vi prøvde å bruke en karde, men den virka ikke særlig bra

Mengden av pels som kommer ut er bare utrolig. Vi sparer den for å se hvor mye det vil bli til slutt, og så langt vi har en bærepose full.

Så hvorfor presser vi Edward gjennom alt dette stresset? Hvorfor ikke bare barbere ham og få det overstått? Vel, vi har vurdert det, men for det første fant vi ut at kort pels også floker. Edwards søster Frida har veldig kort pels, men da hun kom på besøk for å låne klippemaskinen vår, fant vi at selv om pelsen hennes føltes myk og deilig, kunne vi ikke få maskinen gjennom den på grunn av den tette floker.
Dernest har Edward vist seg litt lovende som utstillingshund, og vi ønsker å prøve det litt til for å se hvor langt han kan komme. Selv ser han ut til å like seg på utstilling. Han får masse oppmerksomhet, og det er en fin måte å sosialisere en hund på – å lære ham hvordan man oppfører seg rundt dommere, tilskuere og andre hunder.

Jeg antar at vi avslører vår uerfarenhet igjen ved å la Edward få være en utendørs hund, selv om vi har show-ambisjoner. Kanskje dette pelsskiftet ville vært mye lettere om vi holdt ham innendørs og bare mosjonerte ham på steder hvor han ikke kunne bli skitten. Men når vi ser all den gleden han får av å leke fritt rundt i hagen og å hoppe i sjøen, så vil vi ikke ta fra ham opplevelsen av å oppføre seg slik som en hund skal.

Så var det sultestreiken da... Akk ja, jeg tror jeg må takle det temaet i morgen ellers vil dette blogginnlegget bli altfor langt.