Gledelig jul!

Vi har nok forsømt bloggen vår en del den siste tida, men dem som følger Eddie på Facebook har fått vite at vi har fått oss nok en hund - en deilig, liten og rød jente som heter Ruby.

Dessverre har vi enda en gang holdt på å miste den kjære puddelgutten vår. Sykdommen hans (Myasthenia Gravis) slo til med fornyet styrke for noen uker siden, og Eddie ble så dårlig at vi var ganske sikre på at nå var det slutten. Men, med en ekstremt høy dose medisin klarte han å klamre seg til livet nok en gang. Dessverre er det slik at han ikke kan leve på en slik høy dose i lengre tid, så om ikke sykdommen trekker seg tilbake igjen så ser det mørkt ut.

Derfor er det jo med både glede og vemod vi skal feire jul med Edward i år. Det er vår beste julegave at han fortsatt er med oss, og vi er takknemlige for hver dag vi får.

Vi ønsker alle en deilig jul og et godt nytt år!

Edward har blitt storebror!



Edwards mor Isa har igjen blitt mamma til hele tolv små - med samme far som sist. Det er stor stas selvsagt, og vi måtte jo ta en tur for å beundre valpene.

Isa er, som dere kan se, en vakker puddeldame. Pene barn får hun også. :-)
(Vi synes jo at Edward er verdens nydeligste puddelgutt.)

Bare fem uker gammel ser jo denne valpen så stolt ut allerede. Ikke rart de kalles kongepudler.

Han kommer nok til å bli en kjekkas med tiden, han her.

Eddie syntes selvsagt det var voldsomt interessant med valpene. Han fikk lov til å løpe litt rundt å leke med dem, men han kan være litt overmåte ivrig i blant, så han måtte stå i bånd da Hubby skulle ta bilder.

Kjælne små valper - det er ikke mye her i verden som er søtere enn det.

Matmor har favnen full.

Vi har ikke så mye greie på sånt egentlig, men her er det da "fine linjer" å se, ikke sant?

Dette er som å se Edward og søster Frida. Sånn har de drevet på å lekesloss helt siden de var bitte små.

Etter lek og moro var det på tide med en liten hvil.

Og så var de sultne igjen. Stakkars mor Isa, det er nok ikke bare lett å fôre opp hele tolv små.

 Valpene hadde aldri sett en voksen hann før, og trodde de ville finne patter under denne maven også. men der fikk de seg en overraskelse, gitt. Og det fikk Edward også.

Valpene tilbringer mye tid i hundegården. De var utrolig søte der de sto og hang i gjerdet for å følge med på hva som skjedde utenfor.

Et leketøy kan være så mangt, og en sammenrullet sokk kan man ha mye moro med.

Det synes tydeligvis Isa også, for hun snek seg unna for å ha en liten lekestund i fred og ro.

Vi husker hvordan Edward skulle tygge på alt mulig da han var valp. Her er det båndet hans som får gjennomgå.

Denne lille tassen var litt sjenert og syntes det var tryggest å stå litt på avstand å titte på alt som skjedde.

Vi vet at flere av valpene nå er solgt, men det er fremdeles noen igjen. Så om du eller noen du kjenner har lyst på storpuddel, så kan vi trygt anbefale denne oppdretteren. Det er utrolig greit å ha en oppdretter som også er veterinær og kan svare på alt en fersk hundeeier har av spørsmål.
Annonsen ligger på Finn. no. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=35406377

På bedringens vei

Tenkte det var på tide å komme med en liten oppdatering på Edwards helsesituasjon. De av dere som har fulgt ham på Facebook vet at han har vært alvorlig syk. Det vi først trodde var en magekatarr utviklet seg raskt til det verre. En endoskopi viste at spiserøret hans var svært skadet av syre. Dyrlegen sa det var det verste hun hadde sett noen gang, og det var langt i fra sikkert at han ville klare seg.

Vi antok selvsagt at han på et eller annet vis hadde klart å få i seg syre, men siden vi ikke har noe slikt i huset skjønte vi ikke hvordan. Vi spekulerte på alt mulig – om han hadde spist en giftig padde eller svelget et batteri eller noe hadde gitt ham noe etsende. Men vi fant jo ingen svar.

Han hadde det forferdelig vondt, stakkar. Han brakk seg voldsomt og kastet opp nærmest kontinuerlig i en uke. Vi hadde ikke blund på øynene på flere dager, verken hunden eller oss. Til slutt måtte han få væske intravenøst. Han gikk ned nesten sju kilo, og den flotte puddelen vår forvandlet seg fra en sterk og vakker unghund til et beinrangel som bare hadde det ille. Han kunne ikke få smertestillende, for det ville gjøre vondt verre for magen hans. Vi gråt og gråt over hvor grusomt det hele var. Det er forferdelig å se på at en hund lider, og ikke kunne gjøre noe for å hjelpe.

INTRAVENØST. Hubby hjalp til litt før Edward skulle ligge med IV-væske noen timer.

Sist fredag hadde vi bestemt oss for å la ham slippe flere smerter, men dyrlegen som hadde hatt ham over natten, hadde gjort nok en endoskopi og funnet ut at lukkemuskelen som skiller magesekk og spiserør sto åpen hele tiden. Syreskaden var derfor ikke forårsaket av noe han hadde spist, men av selve magesyren. Hun hadde en mistanke om at det kunne være en svært sjelden auto-immun sykdom som heter Myasthenia Gravis. Den gjør at enkelte muskler kan slutte å virke. Sykdommen hos hunder kjennetegnes gjerne av at spiserøret ikke presser maten ned slik at de må sitte vertikalt å spise. Det var jo ikke tilfelle her. Ingen laboratorier i Norge kan sjekke denne diagnosen, så prøven måtte sendes av gårde til Tyskland. Vi venter ennå på bekreftelse på den.

Siden Edward var så syk, ville ikke dyrlegen vente på bekreftet diagnose før hun satte ham på medisiner. Vi ringte rundt for å få tak i de riktige pillene, og til slutt viste det seg at det var ett apotek som hadde én pakke. Så sjeldent er dette her.

Bare noen timer etter at han fikk de første pillene, begynte Edward å kvikne litt til. Han kastet ikke opp så mye, og tok i mot et par teskjeer med mat som han faktisk klarte å holde nede. I dagene som fulgte gikk det stadig bedre. Han orket å gå litt mer og fant tilbake appetitten. Når man ser ham nå, skulle man nesten ikke tro han hadde vært syk. Han er glad og spretten igjen, og spiser godt – i alle fall om han får det han vil ha. Var han kresen fra før av, er han ti ganger verre nå. Men vi er så glade for å ha gutten vår i live at vi med glede putter i ham både skinke og ost og pølser. Han står nok i fare for å bli alvorlig bortskjemt.

TRØST OG KOS for både Edward og Husfruen. Her hadde han begynt å komme seg litt. Da han var på det dårligste, klarte han ikke å vise noen interesse for verken oss eller noe annet.

Vi må takke de fantastiske dyrlegene på Karmsund Dyrehospital. Særlig Kari sto på, både på kveldstid og i helga for å komme til bunns i hva som var galt. Å klare å diagnostisere en så sjelden sykdom når typiske symptomer ikke er til stede, er intet mindre en genialt. Vi er utrolig takknemlige for den innsatsen som ble gjort for å redde ham, og vi er enda mer takknemlige for å få lov til å beholde den herlige puddelgutten vår. Han gir oss så mye glede hver eneste dag.

Syk

Denne helga har ikke vært noe hyggelig. Edward har i og for seg vært sitt vanlige glade jeg, men har sikla fælt de siste dagene og brekt seg noe voldsomt en gang i blant uten at noe har kommet opp. Sånt har jo skjedd før, men det har alltid gitt seg etter en stund. Nå derimot ble det bare verre, og selvsagt toppet det seg på en søndag kveld.

Vår vanlige dyrlege har ikke røntgen, så hun kunne ikke hjelpe oss. Derfor ringte vi dyrlegevakten, men der var de så opptatt med lamming at ingen hadde tid til noe. Dessuten trodde de at vi fint kunne vente til mandag morgen, siden Edward ikke viste tegn til å være dårlig utover siklinga.  Vi hadde klemt på maven hans, og kjent at den var myk og fin, så vi skjønte at det ikke var magedreining vi hadde å gjøre med – heldigvis. Maten gikk dessuten både inn og ut igjen slik den skulle.

Så, i dag tidlig dro vi av gårde til dyreklinikken, hvor Edward ble undersøkt. Han fikk en beroligende sprøyte, som egentlig ikke slo ham helt ut før vi hadde kommet hjem igjen. På venterommet var det flere andre hunder, og Edward var svært interessert i en lys, pen tispe, men det er jammen meg ikke lett å bedåre damene når man ikke klarer å stå på beina.

Dyrlegen sjekket først at han ikke hadde noe som satt fast i halsen. Vi var ganske redde for at han hadde svelget noe som satt fast, sånn at han ville trenge en operasjon. Men heldigvis viste røntgenbildet at det ikke var noe som gjemte seg i maven.

Dyrlegen mente derfor at det dreide seg om magekatarr, og han fikk en sprøyte med antibiotika. Vi fikk også resept på en tablettkur, som han skal ta i ti dager.

Det er godt med en myk hodepute når man er syk.

Vel hjemme la han utslått i senga si i noen timer, men da han hørte at vi var ute hos hønene karret han seg på beina og ble stående i døra og pipe fordi han ville være med. Vanligvis får han ikke lov til å bli med inn i hønsegården, fordi han er så vill. Men siden han var så slapp så tok vi sjansen. Der tok det ikke lange tida før han kviknet til og ville løpe etterhønene.

Resten av dagen har han stort sett ligget i skyggen og døst. Sikla renner i strie strømmer, så det er jo tydelig at noe er galt. Han piper litt og viser tydelig at han ikke har det bra, så dette er ikke noe hyggelig i det hele tatt.

Sikla renner og renner.

I morgen blir jeg hjemme fra jobb for å se hvordan det går med ham, for jeg har ikke lyst til at han skal være alene når han er slik.

Vi krysser fingrene for at det snart går over og at han blir bra igjen.

På tuppa

Etter at vi fikk hagehøns for noen uker siden, har Edward vært aldeles på tuppa, for å si det på den måten. Han har sååå lyst til å leke med dem, men det får han ikke lov til, selvfølgelig. Det ville nok endt med katastrofe.
Her kan dere se hvordan det gikk da han fikk hilse på dem for første gang.

På utstilling

I den siste tiden har vi prøvd oss på to utstillinger, og det har gått ganske bra, synes vi. I alle fall når man tar i betraktning at både vi og Edward er helt uerfarne på dette her.

SISTE FINPUSS før vi skal i ringen.

Den 11. februar var vi i Ølen i Rogaland. Bare en times kjøretur hjemmefra, så det passet oss fint.

EDWARD var blid som en lerke. Han synes tydeligvis det er moro å være på utstilling.

I Ølen møtte vi igjen flere vi hadde truffet på utstilling tidligere, og det var hyggelig. Vi fikk mange gode tips og råd, ikke minst i forhold til pels og klipping. Det var ikke vanskelig å se at Edward hadde for mye pels. Som en mann uttrykte det: "Han ser mer ut som en bjørn enn en puddel."
Problemet er selvsagt at vi rett og slett ikke kan dette her med å klippe utstillingsfrisyre, og er redde for å klippe feil. Men, det skal det heldigvis bli bedring på nå, for vi fikk et tips om et klippekurs i Odda i slutten av mars, og meldte oss sporenstreks på.

VENTER PÅ DOMMEN. Det ble både rødt bånd og CK på oss.

Dommeren var selvsagt enig i at Edward hadde for mye pels, på den annen side påpekte hun at han hadde veldig bra pelskvalitet. Det er ikke verst, med tanke på at han er midt oppi pelsskiftet for tida. Dere aner ikke hvor mye tid vi brukte for å børste ut tover før vi dro av gårde på utstillingen.

Det var forferdelig dårlig lys i utstillingshallen, så det var nesten umulig å filme, men vi gjorde et lite forsøk. Som dere ser, så må Hubby jobbe mer med sin handlingteknikk, ikke minst å løpe litt fortere. Vi har begynt med ringtrening på den lokale hundeklubben nå, så forhåpentligvis blir vi bedre etter hvert.
Dommeren var June Wall fra England. Dette er hennes vurdering av Edward:
Nice head. Dark eyes. Correct bite. Good chin. Good front. Good rear angulation. Correct tail set. Very good coat texture. Needs more trimming. Sound coming and going. Moves with good reach and drive.
Vi fikk rødt bånd, som betyr "Utmerket" og CK som viser at hun mener han er championkvalitet. I tillegg fikk vi reserve certifikat og kom på tredjeplass som i BHK.

TREDJE PLASS. Ikke så vanskelig å forstå. De andre hundene er hakket mer elegante enn vår rabagast.

Uka etter prøvde vi oss på NKKs utstilling i Bø i Telemark.

STELLEBORD. Her fikk endelig kjøpt oss et ordentlig bord,
men Edward synes nok ikke pelsstell er noe mer moro av den grunn.

Dette er utvilsomt den største utstillingen vi har vært med på. Etter hva vi fikk fortalt var det 5000 hunder som var innom der den helgen. Dere kan jo tenke dere at det var masse spennende å lukte på for Edward. Han viste knapt hvor han skulle snuse og tisse da han kom ut av bilen. Merkelig nok så er han veldig rolig og grei å ha med å gjøre når vi er på utstilling, selv om andre hunder er det mest spennende og morsomme han vet om.

HILSER PÅ DOMMEREN. Edward var som vanlig veldig begeistret over å møte dommeren.

Siden sist hadde vi faktisk gått løs på Edward med saksa. Det ble vel en plastpose full av pels før jeg var ferdig, men fremdeles var det for mye pels igjen. Vi stillte i klassen Junior hanner, og hadde bare en motstander.

I FARTA rundt i ringen.

Etter å ha sett filmen fra uka før, prøvde Hubby så godt han kunne å få opp farta da de sprang rundt i ringen. Det var ikke bare bare, for Edward har det med å begynne å bykse når det går for fort. Han var også ganske ukonsentrert i ringen og vinglet en del.

TANNSJEKK var ikke populært.

Edward har av en eller annen grunn begynt å mislike at folk ser på tennene hans, så han var ikke begeistret da dommeren prøvde å kikke. Hun sa at det er noe han må lære seg, så nå kikker vi på tennene hans hver dag, og ber alle vi treffer om å gjøre det samme.

ROLIG OG FIN. Ellers fikk dommeren gjøre akkurat som hun ville.

Dommeren var Bente Bjerkaas. Hun var meget nøye og omstendelig og tok seg god tid til å se skikkelig på Edward. Her er hennes vurdering: "Maskulin hann av utmerket type, som ennå er ung og uferdig. God hals. Litt steil skulder. Kort overarm. God rygg. Lavt ansatt halefeste. God vinkel bak. God pels og farge. Får ikke vist seg fram til sin fordel i dag, men bra bevegelser det som blir sett. Bra temperament og helhet."

VINNER i sin klasse.

Vi endte opp med nok et rødt bånd, og Edward vant sin klasse. Det må vi være veldig fornøyd med.

Alt i alt var det to morsomme show å være med på. Innen neste gang vil vi forhåpentligvis ha lært litt bedre handling og klipping, så vi kan gjøre det bedre. Håpet er jo å få Cert.

Når det røyner på

Bursdag

Puddelgutten vår feirer sin aller første bursdag i dag, og måtte selvfølgelig få noe ekstra godt til frokost.

Edward satt pal og passet på ved siden av komfyren mens Husfruen stekte pannekaker.

Til meg?

Namnamnam!

Etterpå fikk han en liten smak av Camembertost, og det var temmelig populært.

Kakemons

Husfruen fylte år i går, og dagen ble som seg hør og bør feiret med bløtkake. Edward fikk også lov til å smake litt, og jammen meg fallt det i smak.

Om en snau uke har han sin første bursdag selv, og det må jo feires på skikkelig vis.

Pelsskifte

De som følger Edward på Facebook vil ha fått med seg at han holder på å skifte fra valpepels til voksenpels, og alt hva det innebærer av stress og mas, og ikke minst en hund som er på sultestreik.

Vi må selvsagt innrømme at vår manglende erfaring som hundeeiere er et handikap for oss. Vi har aldri eid en hund før, langt mindre en puddel, men vi er flinke til å lese og forberede oss på ting, og det er ikke en liten bunke hundebøker og nettsider vi har lest oss gjennom på jakt etter informasjon. Så vi følte oss ganske godt forberedt da vi fikk Edward. Men alle disse ekspertene sier ikke så mye om hva man skal gjøre når ting ikke går helt som planlagt. "Er hunden kresen i matveien? Bare vær standhaftig, ingen hund vil sulte i hjel foran matskåla." Nei vel?
Og vet dere hva, i alle puddelbøkene vi har lest, har det ikke vært en eneste omtale av pelsskiftet. Ikke en! Det første vi hørte om det, var på et puddelshow, der en dame fortalte oss alt om hvilke prøvelser hun og hennes 15 måneder gamle hann akkurat hadde vært gjennom. Alle andre vi hadde snakket med hadde bare fortalt oss om hvor praktisk det var å ha en hund som ikke røyter.
Men nå er vi altså midt oppi det. Det startet like før jul, og etter hva sikre kilder forteller meg vil det ta rundt tre måneder. Edward har aldri vært en stor fan av børsting, men han har tålmodig funnet seg i det, slik han gjør med sin ukentlige dusj. Han liker det ikke, men han synes å ha en filosofisk holdning til det. Nå derimot, er det en kamp, ​​både for oss og ham.

Et skikkelig stellebord er på ønskelisten vår, men denne snekkerbenkløsningen er ikke så ille som det ser ut. Edward kan stå på det ganske komfortabelt, men ikke snu seg, noe som er greit for oss. Når vi tørker ham etter badet, ligger han på et håndkle på kjøkkenbordet.

Vi har funnet ut at daglig børsting er helt nødvendig, og det tar omtrent en time å få gredd ut mesteparten av flokene. Etter mye prøving og feiling, har vi funnet ut at en metallkam er det beste verktøyet for å bryte opp flokene. Vi børster ham først med en metallbørste, og la meg bare si - gullbørsten fra Chris Christensen har vært en gudegave i så måte. Den er bare så komfortabel og effektiv, og selv Edward ser ut til å nyte den.

Vi sprayer på utvannet balsam for å gjøre pelsen mer håndterlig, men for å være ærlig tror jeg ikke det gjør så mye forskjell.

Vi bruker DeZynaDog Magic Formula First Aid Shampoo, som skal være ideell for pelsskifte, og følger opp med DeZynaDog DeZynaDog Magic Formula Sculpture Rinse. De koster 300.- for flaska. Fytti rakkern for en pris! I England koster de under 300.- for en dunk med fem liter.

Jeg har hørt om et produkt som heter Ice on Ice, som visstnok skal være svært effektivt, men det selges ikke her i Norge, tror jeg. Hiawatha Dog Supply reklamerer for det, men jeg får aldri tak i noen der, så jeg lurer på om de er lagt ned. Imidlertid vil Edwards besteforeldre ta med en flaske fra England når de kommer på besøk til oss i påsken.

Jeg har funnet ut at å bruke kammen som en kniv skjærer gjennom flokene mye mer effektivt enn normal greiing. Jeg prøver å holde igjen huden, slik at det ikke skal lugge for mye, men det er fortsatt svært ubehagelig for ham selvfølgelig. Til slutt går vi igjennom pelsen med en rake for å fjerne alt som kammen har løsnet.

Vi prøvde å bruke en karde, men den virka ikke særlig bra

Mengden av pels som kommer ut er bare utrolig. Vi sparer den for å se hvor mye det vil bli til slutt, og så langt vi har en bærepose full.

Så hvorfor presser vi Edward gjennom alt dette stresset? Hvorfor ikke bare barbere ham og få det overstått? Vel, vi har vurdert det, men for det første fant vi ut at kort pels også floker. Edwards søster Frida har veldig kort pels, men da hun kom på besøk for å låne klippemaskinen vår, fant vi at selv om pelsen hennes føltes myk og deilig, kunne vi ikke få maskinen gjennom den på grunn av den tette floker.
Dernest har Edward vist seg litt lovende som utstillingshund, og vi ønsker å prøve det litt til for å se hvor langt han kan komme. Selv ser han ut til å like seg på utstilling. Han får masse oppmerksomhet, og det er en fin måte å sosialisere en hund på – å lære ham hvordan man oppfører seg rundt dommere, tilskuere og andre hunder.

Jeg antar at vi avslører vår uerfarenhet igjen ved å la Edward få være en utendørs hund, selv om vi har show-ambisjoner. Kanskje dette pelsskiftet ville vært mye lettere om vi holdt ham innendørs og bare mosjonerte ham på steder hvor han ikke kunne bli skitten. Men når vi ser all den gleden han får av å leke fritt rundt i hagen og å hoppe i sjøen, så vil vi ikke ta fra ham opplevelsen av å oppføre seg slik som en hund skal.

Så var det sultestreiken da... Akk ja, jeg tror jeg må takle det temaet i morgen ellers vil dette blogginnlegget bli altfor langt.

Vinter?

Ikke det at vintrene her på vestlandet pleier å være så veldig harde, men i år har det vært nesten unaturlig varmt. Vi har så vidt hatt bittelitt snø. Stemorsblomstene ser riktignok pjuskete ut, men de blomstrer - i midten av januar!
Edward skulle nok veldig gjerne hatt snø i stedet for alt dette regnet og søla som følger med. Hver eneste tur ut blir etterfulgt av vasking, tørking og børsting, for å få bort all skiten. Slike kalde, klare dager som dere ser på filmen her, er en sjelden luksus, så slike stunder må man passe på å nyte. Det gjorde Edward og Husfruen som tilbrakte flere timer med lat rusling og lek nede på stranda.

Nytt kamera

Husfruen fikk seg nytt kamera til jul, et sånt som man kan ta film med. Og det er vel ingen overraskelse at den som har blitt filmet mest, det er Edward.
Her kan dere se en fin tur vi hadde til stranda for noen dager siden:

Man skulle sannelig ikke tro at det er januar. Det var rene vårstemningen, og Edward var ikke sen om å bade, da han fikk øye på svanene som seilte noen meter fra stranda. Vannet var nok kaldt, men han fikk jammen meg varmen i seg da han fikk leke med en søt liten Gordon Setter. Han har begynt å oppdage jenter i den siste tida, og det var ikke måte på hvordan han skulle vise seg fram for denne tispa. Han er visst en liten jentefut!