mandag 23. april 2012

Syk


Denne helga har ikke vært noe hyggelig. Edward har i og for seg vært sitt vanlige glade jeg, men har sikla fælt de siste dagene og brekt seg noe voldsomt en gang i blant uten at noe har kommet opp. Sånt har jo skjedd før, men det har alltid gitt seg etter en stund. Nå derimot ble det bare verre, og selvsagt toppet det seg på en søndag kveld.

Vår vanlige dyrlege har ikke røntgen, så hun kunne ikke hjelpe oss. Derfor ringte vi dyrlegevakten, men der var de så opptatt med lamming at ingen hadde tid til noe. Dessuten trodde de at vi fint kunne vente til mandag morgen, siden Edward ikke viste tegn til å være dårlig utover siklinga.  Vi hadde klemt på maven hans, og kjent at den var myk og fin, så vi skjønte at det ikke var magedreining vi hadde å gjøre med – heldigvis. Maten gikk dessuten både inn og ut igjen slik den skulle.
Så, i dag tidlig dro vi av gårde til dyreklinikken, hvor Edward ble undersøkt. Han fikk en beroligende sprøyte, som egentlig ikke slo ham helt ut før vi hadde kommet hjem igjen. På venterommet var det flere andre hunder, og Edward var svært interessert i en lys, pen tispe, men det er jammen meg ikke lett å bedåre damene når man ikke klarer å stå på beina.
Dyrlegen sjekket først at han ikke hadde noe som satt fast i halsen. Vi var ganske redde for at han hadde svelget noe som satt fast, sånn at han ville trenge en operasjon. Men heldigvis viste røntgenbildet at det ikke var noe som gjemte seg i maven.
Dyrlegen mente derfor at det dreide seg om magekatarr, og han fikk en sprøyte med antibiotika. Vi fikk også resept på en tablettkur, som han skal ta i ti dager.
Det er godt med en myk hodepute når man er syk.
Vel hjemme la han utslått i senga si i noen timer, men da han hørte at vi var ute hos hønene karret han seg på beina og ble stående i døra og pipe fordi han ville være med. Vanligvis får han ikke lov til å bli med inn i hønsegården, fordi han er så vill. Men siden han var så slapp så tok vi sjansen. Der tok det ikke lange tida før han kviknet til og ville løpe etterhønene.
Resten av dagen har han stort sett ligget i skyggen og døst. Sikla renner i strie strømmer, så det er jo tydelig at noe er galt. Han piper litt og viser tydelig at han ikke har det bra, så dette er ikke noe hyggelig i det hele tatt.
Sikla renner og renner.
I morgen blir jeg hjemme fra jobb for å se hvordan det går med ham, for jeg har ikke lyst til at han skal være alene når han er slik.

Vi krysser fingrene for at det snart går over og at han blir bra igjen.

3 kommentarer:

Fru Fugl sa...

God morgen Eddie!

Jeg håper du føler deg bedre i dag. Det er flott at du har matmor hjemme hos deg, da trenger du bare å tenke på å bli frisk :-)Fortsatt god bedring!

Petrine sa...

Barnum og eg ønsker deg masse god bedring ::) Vi synest det er fryktelig leit at du er sjuk.

stor snutekos

Anne Britt sa...

Ekkelt når det er noe med våre firbene. Håper det ordner seg fort.