I den siste tiden har vi prøvd oss på to utstillinger, og det har gått ganske bra, synes vi. I alle fall når man tar i betraktning at både vi og Edward er helt uerfarne på dette her.
SISTE FINPUSS før vi skal i ringen.
Den 11. februar var vi i Ølen i Rogaland. Bare en times kjøretur hjemmefra, så det passet oss fint.
EDWARD var blid som en lerke. Han synes tydeligvis det er moro å være på utstilling.
I Ølen møtte vi igjen flere vi hadde truffet på utstilling tidligere, og det var hyggelig. Vi fikk mange gode tips og råd, ikke minst i forhold til pels og klipping. Det var ikke vanskelig å se at Edward hadde for mye pels. Som en mann uttrykte det: "Han ser mer ut som en bjørn enn en puddel."
Problemet er selvsagt at vi rett og slett ikke kan dette her med å klippe utstillingsfrisyre, og er redde for å klippe feil. Men, det skal det heldigvis bli bedring på nå, for vi fikk et tips om et klippekurs i Odda i slutten av mars, og meldte oss sporenstreks på.
VENTER PÅ DOMMEN. Det ble både rødt bånd og CK på oss.
Dommeren var selvsagt enig i at Edward hadde for mye pels, på den annen side påpekte hun at han hadde veldig bra pelskvalitet. Det er ikke verst, med tanke på at han er midt oppi pelsskiftet for tida. Dere aner ikke hvor mye tid vi brukte for å børste ut tover før vi dro av gårde på utstillingen.
Det var forferdelig dårlig lys i utstillingshallen, så det var nesten umulig å filme, men vi gjorde et lite forsøk. Som dere ser, så må Hubby jobbe mer med sin handlingteknikk, ikke minst å løpe litt fortere. Vi har begynt med ringtrening på den lokale hundeklubben nå, så forhåpentligvis blir vi bedre etter hvert.
Dommeren var June Wall fra England. Dette er hennes vurdering av Edward:
Nice head. Dark eyes. Correct bite. Good chin. Good front. Good rear angulation. Correct tail set. Very good coat texture. Needs more trimming. Sound coming and going. Moves with good reach and drive.
Vi fikk rødt bånd, som betyr "Utmerket" og CK som viser at hun mener han er championkvalitet. I tillegg fikk vi reserve certifikat og kom på tredjeplass som i BHK.
TREDJE PLASS. Ikke så vanskelig å forstå. De andre hundene er hakket mer elegante enn vår rabagast.
Uka etter prøvde vi oss på NKKs utstilling i Bø i Telemark.
STELLEBORD. Her fikk endelig kjøpt oss et ordentlig bord,
men Edward synes nok ikke pelsstell er noe mer moro av den grunn.
Dette er utvilsomt den største utstillingen vi har vært med på. Etter hva vi fikk fortalt var det 5000 hunder som var innom der den helgen. Dere kan jo tenke dere at det var masse spennende å lukte på for Edward. Han viste knapt hvor han skulle snuse og tisse da han kom ut av bilen. Merkelig nok så er han veldig rolig og grei å ha med å gjøre når vi er på utstilling, selv om andre hunder er det mest spennende og morsomme han vet om.
HILSER PÅ DOMMEREN. Edward var som vanlig veldig begeistret over å møte dommeren.
Siden sist hadde vi faktisk gått løs på Edward med saksa. Det ble vel en plastpose full av pels før jeg var ferdig, men fremdeles var det for mye pels igjen. Vi stillte i klassen Junior hanner, og hadde bare en motstander.
I FARTA rundt i ringen.
Etter å ha sett filmen fra uka før, prøvde Hubby så godt han kunne å få opp farta da de sprang rundt i ringen. Det var ikke bare bare, for Edward har det med å begynne å bykse når det går for fort. Han var også ganske ukonsentrert i ringen og vinglet en del.
TANNSJEKK var ikke populært.
Edward har av en eller annen grunn begynt å mislike at folk ser på tennene hans, så han var ikke begeistret da dommeren prøvde å kikke. Hun sa at det er noe han må lære seg, så nå kikker vi på tennene hans hver dag, og ber alle vi treffer om å gjøre det samme.
ROLIG OG FIN. Ellers fikk dommeren gjøre akkurat som hun ville.
Dommeren var Bente Bjerkaas. Hun var meget nøye og omstendelig og tok seg god tid til å se skikkelig på Edward. Her er hennes vurdering: "Maskulin hann av utmerket type, som ennå er ung og uferdig. God hals. Litt steil skulder. Kort overarm. God rygg. Lavt ansatt halefeste. God vinkel bak. God pels og farge. Får ikke vist seg fram til sin fordel i dag, men bra bevegelser det som blir sett. Bra temperament og helhet."
VINNER i sin klasse.
Vi endte opp med nok et rødt bånd, og Edward vant sin klasse. Det må vi være veldig fornøyd med.
Alt i alt var det to morsomme show å være med på. Innen neste gang vil vi forhåpentligvis ha lært litt bedre handling og klipping, så vi kan gjøre det bedre. Håpet er jo å få Cert.
De som følger Edward på Facebook vil ha fått med seg at han holder på å skifte fra valpepels til voksenpels, og alt hva det innebærer av stress og mas, og ikke minst en hund som er på sultestreik.
Vi må selvsagt innrømme at vår manglende erfaring som hundeeiere er et handikap for oss. Vi har aldri eid en hund før, langt mindre en puddel, men vi er flinke til å lese og forberede oss på ting, og det er ikke en liten bunke hundebøker og nettsider vi har lest oss gjennom på jakt etter informasjon. Så vi følte oss ganske godt forberedt da vi fikk Edward. Men alle disse ekspertene sier ikke så mye om hva man skal gjøre når ting ikke går helt som planlagt. "Er hunden kresen i matveien? Bare vær standhaftig, ingen hund vil sulte i hjel foran matskåla." Nei vel? Og vet dere hva, i alle puddelbøkene vi har lest, har det ikke vært en eneste omtale av pelsskiftet. Ikke en! Det første vi hørte om det, var på et puddelshow, der en dame fortalte oss alt om hvilke prøvelser hun og hennes 15 måneder gamle hann akkurat hadde vært gjennom. Alle andre vi hadde snakket med hadde bare fortalt oss om hvor praktisk det var å ha en hund som ikke røyter. Men nå er vi altså midt oppi det. Det startet like før jul, og etter hva sikre kilder forteller meg vil det ta rundt tre måneder. Edward har aldri vært en stor fan av børsting, men han har tålmodig funnet seg i det, slik han gjør med sin ukentlige dusj. Han liker det ikke, men han synes å ha en filosofisk holdning til det. Nå derimot, er det en kamp, både for oss og ham.
Et skikkelig stellebord er på ønskelisten vår, men denne snekkerbenkløsningen er ikke så ille som det ser ut. Edward kan stå på det ganske komfortabelt, men ikke snu seg, noe som er greit for oss. Når vi tørker ham etter badet, ligger han på et håndkle på kjøkkenbordet.
Vi har funnet ut at daglig børsting er helt nødvendig, og det tar omtrent en time å få gredd ut mesteparten av flokene. Etter mye prøving og feiling, har vi funnet ut at en metallkam er det beste verktøyet for å bryte opp flokene. Vi børster ham først med en metallbørste, og la meg bare si - gullbørsten fra Chris Christensen har vært en gudegave i så måte. Den er bare så komfortabel og effektiv, og selv Edward ser ut til å nyte den.
Vi sprayer på utvannet balsam for å gjøre pelsen mer håndterlig, men for å være ærlig tror jeg ikke det gjør så mye forskjell.
Vi bruker DeZynaDog Magic Formula First Aid Shampoo, som skal være ideell for pelsskifte, og følger opp med DeZynaDog DeZynaDog Magic Formula Sculpture Rinse. De koster 300.- for flaska. Fytti rakkern for en pris! I England koster de under 300.- for en dunk med fem liter.
Jeg har hørt om et produkt som heter Ice on Ice, som visstnok skal være svært effektivt, men det selges ikke her i Norge, tror jeg. Hiawatha Dog Supply reklamerer for det, men jeg får aldri tak i noen der, så jeg lurer på om de er lagt ned. Imidlertid vil Edwards besteforeldre ta med en flaske fra England når de kommer på besøk til oss i påsken.
Jeg har funnet ut at å bruke kammen som en kniv skjærer gjennom flokene mye mer effektivt enn normal greiing. Jeg prøver å holde igjen huden, slik at det ikke skal lugge for mye, men det er fortsatt svært ubehagelig for ham selvfølgelig. Til slutt går vi igjennom pelsen med en rake for å fjerne alt som kammen har løsnet.
Vi prøvde å bruke en karde, men den virka ikke særlig bra
Mengden av pels som kommer ut er bare utrolig. Vi sparer den for å se hvor mye det vil bli til slutt, og så langt vi har en bærepose full.
Så hvorfor presser vi Edward gjennom alt dette stresset? Hvorfor ikke bare barbere ham og få det overstått? Vel, vi har vurdert det, men for det første fant vi ut at kort pels også floker. Edwards søster Frida har veldig kort pels, men da hun kom på besøk for å låne klippemaskinen vår, fant vi at selv om pelsen hennes føltes myk og deilig, kunne vi ikke få maskinen gjennom den på grunn av den tette floker. Dernest har Edward vist seg litt lovende som utstillingshund, og vi ønsker å prøve det litt til for å se hvor langt han kan komme. Selv ser han ut til å like seg på utstilling. Han får masse oppmerksomhet, og det er en fin måte å sosialisere en hund på – å lære ham hvordan man oppfører seg rundt dommere, tilskuere og andre hunder.
Jeg antar at vi avslører vår uerfarenhet igjen ved å la Edward få være en utendørs hund, selv om vi har show-ambisjoner. Kanskje dette pelsskiftet ville vært mye lettere om vi holdt ham innendørs og bare mosjonerte ham på steder hvor han ikke kunne bli skitten. Men når vi ser all den gleden han får av å leke fritt rundt i hagen og å hoppe i sjøen, så vil vi ikke ta fra ham opplevelsen av å oppføre seg slik som en hund skal.
Så var det sultestreiken da... Akk ja, jeg tror jeg må takle det temaet i morgen ellers vil dette blogginnlegget bli altfor langt.
Ikke det at vintrene her på vestlandet pleier å være så veldig harde, men i år har det vært nesten unaturlig varmt. Vi har så vidt hatt bittelitt snø. Stemorsblomstene ser riktignok pjuskete ut, men de blomstrer - i midten av januar!
Edward skulle nok veldig gjerne hatt snø i stedet for alt dette regnet og søla som følger med. Hver eneste tur ut blir etterfulgt av vasking, tørking og børsting, for å få bort all skiten. Slike kalde, klare dager som dere ser på filmen her, er en sjelden luksus, så slike stunder må man passe på å nyte. Det gjorde Edward og Husfruen som tilbrakte flere timer med lat rusling og lek nede på stranda.
Husfruen fikk seg nytt kamera til jul, et sånt som man kan ta film med. Og det er vel ingen overraskelse at den som har blitt filmet mest, det er Edward.
Her kan dere se en fin tur vi hadde til stranda for noen dager siden:
Man skulle sannelig ikke tro at det er januar. Det var rene vårstemningen, og Edward var ikke sen om å bade, da han fikk øye på svanene som seilte noen meter fra stranda. Vannet var nok kaldt, men han fikk jammen meg varmen i seg da han fikk leke med en søt liten Gordon Setter. Han har begynt å oppdage jenter i den siste tida, og det var ikke måte på hvordan han skulle vise seg fram for denne tispa. Han er visst en liten jentefut!
Eller som vi sier her i huset: Lang May Yer Lum Reek!
Et lite PS: Folk har skutt oppfyrverkeri i hele kveld, og Edward går til vinduet for å se hva som foregår, men han virker ikke redd i det hele tatt. Nå håper vi det går greit ved midnatt.
I går kveld kom Edwards søster Frida på besøk til oss. Og fra det øyeblikket de to fikk øye på hverandre var kaoset komplett. Det er så merkelig, for begge hundene er i utgangspunktet veldig rolige og snille. Selv om Edward nok kan være ganske overivrig i forhold til andre hunder, så roer han seg ganske kjapt. Men sammen med Frida er han helt i hudre og vel så det - hele tida.
De flyr rett på hverandre med en eneste gang, og så er det som en sort tornado som springer og spreller rundt omkring. Det er tenner og klør og sorte krøller i full forvirring. Man må være forsiktig med å prøve å komme i mellom. Frida er en tøff lita jente som vet å hevde seg, men nå som de begynner å bli store, virker det som om Edward blir noe i overkant vill for henne. Han vet liksom ikke at nok er nok.
Til slutt endte Edward opp innelåst påkontoret, mens vi konsentrerte oss om Frida, som skulle få en rask snute- og poteklipp.
Det er ikke vanskelig for oss å se familielikheten mellom Edward og søsteren. Særlig de nydelige øynene er veldig like. Frida er en veldig pen og feminin puddeljente, og ganske mye mindre enn broren sin. Men i motsetning til Edward som stadig vekk er helt skinnmager, så er hun ganske velproposjonert. Når man kjenner på hvor fin og solid hun er rundt hofter og mage, er det nesten vondt å se kontrasten til Edward, der huden ligger stramt over beina. Hadde det ikke vært for all pelsen, så ville man kunne se hvert ett bein i skjelettet hans. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne finne en måte å få opp appetitten hans på.
Frida får ikke menneskemat i det hele tatt. Kun Royal Canin tørrfôr og en kvart kilo Vom og Hundemat hver kveld. Den kombinasjonen har vi også prøvd, men selv om han kasta seg over RC-fôret i begynnelsen, mista han fort interessen. Nå vil Hubby igjen prøve på et superstrengt tørrfôr-regime, så nå blir det opp til Husfruen å følge opp. Jeg har nok alt for lett for å gi etter og gi ham noe ekstra godt. Jeg prøver å gjøre middagen mer spennende med fersk lever og brun saus, men selv det har han begrenset interesse av.
Etter at Frida var ferdig klippet, fikk hundene lov til å leke sammen i hagen en kort stund. Noe vi raskt la merke til da, er at Edward har fått interesse for jenter på en helt ny måte. Vi har lenge lurt på når puberteten ville slå til, men har ikke sett noen spesielle tegn. Han tisser fremdeles som en jente. Å løfte på foten er visst en ide han ennå ikke har fått. Men i går var han tidvis overmåte interessert i Fridas bakpart, og prøvde gjentatte ganger å hoppe på. Noe hun ikke var videre begeistret for. Hun på sin side har ennå ikke hatt sin første løpetid, men her må vi nok følge godt med om de to skal få lov til å leke sammen.
Fridas menneskemor hadde med seg julepakke til Edward. Det var favorittgodbitene hans og en julestrømpe full av hundegodis. Særlig julestrømpa ble han veldig glad for. Dette var noen nytt og spennende, og så lukta det kanskje litt av Frida også, og dermed ble det enda mer artig.
Edward har et helt spesielt "smil" - et eget ansiktsutrykk som kommer fram når han er veldig glad, og man kan se på gliset at dette er en lykkelig hund. Denne godisen forsvant på et øyeblikk.
Han fikk lov til å få en stor godis også, og den var visst enda bedre. Til slutt ble det litt mye fotografering for ham, og han var nok litt redd for at vi skulle ta fra ham godteriet, så han gikk og gjemte seg under spisestuebordet. Der lå han lenge og tygde og koset seg.
