Nybadet

Til ære for storesøster Fiona som kommer på besøk i overimorgen, har Edward vært en hardt tiltrengt tur i dusjen. Han ble så fin at vi bare må vise dere noen bilder.

Det synes at han har blitt litt skjeggete, så i morgen får vi prøve å klippe ham igjen. Det blir nok litt av et leven som vanlig. Men det skal sies at i dag oppførte han seg eksemplarisk både i dusjen og på stellebordet etterpå. Belønningen var en stor porsjon med deilig våtfôr og en ny leke - en sånn som piper når han tygger på den. Meget populært, så vi kan nok glemme fred og ro resten av kvelden.

Hva koster den valpen der i vindu?

SLIPP MEG INN! - Jeg vil ikke være ute i regnet mer.

Da vi fikk valp, hadde vi jo regnet med at det ble en del ekstra arbeid med å holde hus og hjem rent. At dette også skulle inkludere vindusvask var derimot en overraskelse.
Dessverre har vi ikke akkurat vært velsignet med det helt store sommerværet her på vestlandet den seinere tida. Det regner stadig vekk, og bakken blir våt og sølete. Slikt vær innbyr ikke akkurat til lange gåturer med Edward, men han trenger jo likevel å komme ut å leke. Heldigvis er han flink til å underholde seg selv baki hagen. Han jager småfugl, spiser snegler, tygger på pinner og graver hull i plenen. Når han er ferdig med dagens dont, hopper han opp og banker på ruta for å varsle oss om at han vil inn. Om ikke vi er raske nok med å åpne, så krafser han på døra som en gang var hvit, men som nå må kalles gjørmebrun.
Husfruen har oppdaget nytten av såkalte "glass wipes" i form av våtservietter. Uten dem ville det blitt vindusvask hver dag, og fullt så husmoderlig kan man ikke være.

IKKE GLASSKLART. Det hjelper lite å pusse vinduet hver uke, når Eddie hopper opp og banker på med sølete poter.

Ei lang trapp som berre gjekk opp...

LANG TRAPP med skummel sving.

Trappa opp til andre etasje har lenge vært en utfordring for Edward. Det vil si - opp har han klart å komme, men ikke ned igjen. Det har vært frustrerende for både ham og oss, for han begynte etterhvert å bli tung å løfte. For ikke å snakke om vanskelig å få tak i.
Det har nemlig vært slik at hver gang vi har gått ned, så har han stått på toppen av trappa og pistret fordi han ville være med. Men når en av oss går opp for å løfte ham, så vil han plutselig ikke bli tatt i. Da er det fort en lek på gang hvor vi strekker oss fram for å få tak i ham, og han spretter unna. Veldig festlig i lengda, kan dere tro.
Det er rart å tenke på hvordan han var for bare to måneder siden. Da hadde han store problemer med å karre seg opp de to korte trinnene på trappa fra kjøkkenet til hagen. Nå har han i lange tider nærmest flydd ut av døra med alle fire beina strukket rakt ut, og landa elegant på plenen. Det er ingen tvil om at han har både spenst og koordinasjon i orden, så vi har vært litt forundra over hvorfor trappa inne har vært slik en bøyg. Muligens har det noe å gjøre med at den går i vinkel, og at den kan være ganske glatt.
Vi tror at han ble redd da han prøvde å gå ned en gang, og endte med å gå på snørra nedover trinnene - dunk, dunk, dunk. Siden har vi prøvd å lokke og lure ham til å prøve seg igjen, men det har ikke vært tale om at han ville ta sjansen en gang til. Husfruen syntes etterhvert at det ble helt tullete at den store valpen skulle være redd for en trapp, så da ble det tid for litt "tough love". Jeg tok tak i halsbåndet hans og dro ham resolutt med ved siden av meg. Til tross for ville protester gikk det selvfølgelig raskt og aldeles smertefritt, og han ble sittende forundra nedi gangen å titte på trappa som kanskje ikke var så farlig likevel.
Etterpå lot han seg lokke med en godbit til å ta en tur til, og plutselig var trappa ikke det minste problem lenger. Jeg og Hubby sto i hver vår etasje og ropte på Eddie, som fløy som en vind fram og tilbake mellom oss - stolt som en hane.
Nå virker det som om han ikke kan huske en gang, at han noensinne var redd for trapper. Gjett om vi er glade for det.

GÅR NED. Endelig har Eddie overkommet sin skrekk for å gå ned trappa.

Litt for mye av det gode

Her i huset har vi ambisjoner om å bli litt bedre på hundeklipp, men fullt så artistiske ambisjoner har vi ikke.

Dette er jo helt på viddene, men man kan jo ikke annet enn å bli imponert over hvor flinke disse klipperne er.

Til og med sadelen er klippet på plass. Det er helt utrolig.

Dette må vi vel kalle en piratkopi. ;-)

Håper fotografen ikke har noe i mot at vi har lånt bildene hans. De er hentet fra denne artikkelen i Daily Mail. Klikk inn for å se enda flere fantastiske frisyrer.

St.Hans

I år har vi feira St.Hans nede ved fjorden sammen med folk fra nabolaget. Ikke noe strålende vær dessverre, men vi koste oss alle sammen. Særlig Eddie, som fikk hilse på masse mennesker som ville leke og kose med ham. Noen av småbarna var litt redde for denne entusiastiske valpen vi har, og han kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle synes det er gildt å bli hoppet på og rundslikket. Han roet seg heldigvis etter hvert, og da barna fikk gi ham grillpølse mens de kommanderte ham til å sitte og ligge og rulle, så oppdaget de at han slett ikke var farlig.
En annen hund var det der også, til Eddies grenseløse glede. Det var en gammel golden retriver, som til slutt lot seg lokke til å leke litt.

Håper dere alle har hatt en fin St.Hans!

Slikkmunn

Edward er som de fleste små veldig opptatt av å få "noe godt". Hundesnop kan være så mangt, aller helst vil han ha akkurat det vi sitter og spiser på, og det hender han får smake litt, men vi er veldig bevisste på at vi ikke skal drive å dytte i ham masse usunt. Så vidt vi vet har han ennå ikke smakt sjokolade, og siden han overhodet ikke viser noen interesse for det heller, så har vi tenkt å holde det sånn.

EN LITEN SMAK. Vanligvis får ikke Edward lov til å slikke på vårt bestikk.
Dette var bare til ære for fotografen.

Om vi skal gi ham noe å kose seg med, så er det gjerne tørkede griseører og griselabber eller slikt noe. Det elsker han, og i tillegg så har han noe å underholde seg med i timesvis, siden de tar så lang tid å tygge.
Av søtsaker blir det ganske lite, kanskje noen kjeks en sjelden gang. Husfruen lager nemlig noen kjempegode amerikanske cookies med macademianøtter og hvit sjokolade, og de er veldig populære blant både to- og firbeinte.

TAR OPPVASKA. Det er mye fristende for en hund i oppvaskmaskinen.

I det siste så har han begynt å forsyne seg selv fra oppvaskmaskinen. Ikke særlig lekkert akkurat med en valp som står og sleiker middagstallerknene rene, så det får han ikke lov til.

MARMELADESNADDER. Eddie setter pris på bittelitt søtt, og bekymrer seg lite om at han blir klissete på snuta.

Å slikke nesten tomme beger og glass er også veldig godt. Litt vanskelig å komme til, men med lang tunge går det greit.
Beger med rømme, potetsalat, yougurt eller slike ting fungerer også som leketøy når de er renslikket. Edward elsker å bite i stykker slike plastikkting, og når de i tillegg lukter og smaker godt, så er lykken fullkommen. I hvertfall de ti minuttene moroa varer. Når plastikken begynner å bli tygd i fillebiter, tar vi den fra ham. Vi har jo ikke lyst til at den skal ende i valpemaven.

EN UTFORDRING. - Så fristende godbit, men åssen skal jeg få tak i den tro?

I det siste har vi prøvd oss litt med en ny lek med kjøkkenglass. Vi legger en godbit under glasset, og så må Eddie prøve å få tak i den. Store, brede glass som er vanskelige å velte er best. Han klarer ikke å bite over glasset for å løfte det vekk, så da skyver han det rundt på gulvet mens han snuser som besatt etter godbiten som gjemmer seg.

KLARTE DET. - Best å snuse litt ekstra på glasset. Det kan jo hende det skjuler seg noe mer inni der.

Til slutt skjønner han at han må prøve å velte glasset ved hjelp av labben. Når han klarer det får han selvsagt masse ros. Da slenger han seg ned på gulvet og veiver med framlabbene, mens hans "gliser" bredt. Livet er en lek for Eddie.

RENSLIKKET. Det er helt fascinerende å se hvor rent et syltetøyglass blir før Eddie sier seg ferdig med det. 

På hyttetur

I helga har vi vært på hyttetur på Halsnøy utenfor Stord. Det var en flott tur, og vi koste oss stort alle sammen, men ingen så mye som Edward. Vi tror knapt vi har sett ham så lykkelig noen gang. Det var spenning og moro fra første til siste sekund.

Den lange bilturen til Stord var derimot ikke mye moro, for som vanlig ble Edward bilsyk, men han kastet ikke opp heldigvis, og det ble bedre da han fikk lov til å sitte på fanget en stund, i stedet for å ligge baki. Han siklet voldsomt og var tydelig uvel, men alt var glemt så fort vi kom fram til ferjeleiet på Skjærsholmane. Der kunne vi nemlig gå tur langs sjøen mens vi ventet på ferja.

RUSLETUR i vakker natur mens vi venter på ferja. Snøen ligger fremdeles på fjelltoppene.

Å kjøre bilferje var litt skummelt, men mest spennende. Særlig var han usikker på å gå på nettinggulv, og det er jo forståelig, for akkurat det er neppe behagelig når man har klør. Noe sjøgang var det jo også, selv om været var fint, men bølgene var sikkert ikke vanskelige å takle i forhold det han må tåle når han ligger baki bilen.

LITT USIKKER. Ombord på ferja var det tryggest å holde seg i nærheten av Husfruen.

Da vi kom fram til hytta var valpen vår helt propell. Han løp rundt og hilste på alle, og undersøkte hele eiendommen mens vi satt og spiste. Hvert femte minutt eller så kom han løpende for å sjekke at vi fremdeles var på plass, før han fløy av gårde igjen.

LIVET ER HERLIG for en liten valp som kan løpe rundt å undersøke alt. 

Det var så mye nytt å se og snuse på, at han slett ikke hadde tid til verken å spise eller tilbringe særlig med tid sammen med oss. Det rare var at det virket som om han forsto hvor grensa til eiendommen gikk, for selv om han utforsket hver eneste lille krik og krok på tomta, gikk han ikke inn på de andre hyttetomtene.

NYE LUKTER OG SMAKER. Å tygge i seg mose fra fjellknausene var tydeligvis artig.

Både Hubby og Husfruen prøvde å holde et våkent øye, og ikke minst et våkent øre, med turbovalpen. Vi lyttet vaktsomt etter et plask, for med den farta Edward holdt der han føyk rundt, var det et under at han ikke skled på svaberget og endte opp i sjøen. Der er det 35 meter rett med, og ikke mulig for en hund å karre seg opp av vannet, så det er klart vi var litt bekymra. Men det gikk helt fint, og det så ut som om han skjønte at han måtte passe seg litt i nærheten av vannet.

Det ble bading på ham likevel, men i tryggere former på stranda.

VASSER. Eddie er ikke helt begeistret for kaldt badevann, men det er så spennende at han må uti likevel.

HOPP OG SPRETT. Der er gøy å plaske og herje i vannkanten.
Vi har lenge hatt mistanke om at Eddie må ha kenguruer baki slekta, og her ser dere hvorfor.

SPEIDER. - Åh, der var det en liten krabbe, gitt! Lurer på om jeg klarer å fange den.

PÅ (litt) DYPT VANN. Hubby kastet pinner uti vannet, og Eddie våget seg stadig lenger ut for å fange dem.

Å kalle Edward en badenymfe ville være å ta litt hardt i. Selv om pudler opprinnelig er vannapporterende hunder, har han foreløpig ikke vist noe forsøk på å legge på svøm. Om ikke vi hadde kastet pinner i vannet, tror vi neppe han ville ha dyppet mer enn tærne, men siden vi bor så nære sjøen, vil vi gjerne at han skal bli fortrolig med det våte element, slik at han er trygg å ha med på stranda. Kanskje han blir mer ivrig etterhvert som sommeren skrider frem, og det blir varmere i vannet.

ETTERMIDDAGSHVIL. Etter bading og tur var det endelig tid for litt mat og en ørliten hvil i skyggen på verandaen.

For tiden er Edward i en periode hvor han later til å klø en del i tennene, og han vil hele tiden gnage på noe. Dessverre hadde vi glemt å ta med tyggebein, men det gikk greit. Han fant sine egne ting å tygge på, og så fikk han en diger krabbeklo som han til slutt klarte å pulverisere helt.

TYGGER. - Hubby og Husfruen hadde glemt å ta med tyggebein til meg, men jeg klarte å finne andre ting å tygge på, jeg. En gammel blomsterpotte var finfin, selv om den ikke smakte så godt som krabbekloa.

På kvelden gikk vi lang tur, hvor vi blant annet prøvde oss i en sklie på lekeplassen. Det var ikke spesielt festlig, syntes Eddie. Det var derimot supermoro å treffe på nysgjerrige geiter med små geitekillinger. Han bjeffet og sprang rundt og hadde det aldeles utrolig, helt til geitene ikke gadd mer, og da var det videre rundt neste sving til enda flere opplevelser.

For oss tobeinte var det flott å oppleve at Edward koste seg så veldig på tur. Det er godt å vite at han føler seg trygg nok til å trives hjemmefra, og at han liker å oppdage nye ting. Det lover godt for å ta ham med på tur senere.

PUH! Endelig ble Edward så sliten at han fant seg en skyggefull plass og sovna fra hele moroa.
Er ikke de digre potene herlige?

Hos dyrlegen

I forgårs var vi hos dyrlegen for å få andre dosen med rabiesvaksine til Edward. Han er slett ikke redd for å dra til dyrlegen, for det var nemlig her han vokste opp, så her får han anledning til å møte sin gamle matmor og matfar igjen, og ikke minst mamman sin.

MAMMA. Edwards mor en en flott og snill storpuddeldame.

Forrige gang vi var her, for en måneds tid siden, var Edward fremdeles veldig liten, og gjensynet med mamma skremte bokstavelig talt vannet av ham de første minuttene. Mamman er en tøff dame, og satte ham hardt på plass fra første stund. Likevel syntes han det var utrolig stas.
Nå har han blitt en stor gutt på 15 kilo, så han var blitt litt mer jevnbyrdig med mor.

UNDERKASTER SEG. Edward legger seg på rygg for å vise at han forstår hvem som er sjefen. Han er litt nervøs enda, så han holder godt øye med mor for å se om hun er snill.

Det er fint å se at han oppfører seg på helt riktig måte ovenfor en stor hund. Han har veldig lyst til å herje og leke, men han legger seg tålmodig på ryggen for å bli undersøkt.

SNUSER. Mamma Isa snuser på Edward. Han lukter nok ikke videre godt, for han ble så bilsyk på turen at han kastet opp på begge frambeina sine. Det resulterte i en runde i dusjen da vi kom hjem.

Da mor var ferdig med en grundig snuseundersøkelse av avkommet, var hun også klar for å leke. Det var skikkelig artig å se på hvordan de to sprang rundt og hadde det moro sammen.

GAV MAMMA EN KILEVINK. Edward leker på den måten som er typisk for storpudler, han veiver og slår med de lange forbeina. Øyeblikket etter ble han slengt i bakken, men det var visst bare moro.

Midt oppi leken, ble Edward holdt stille et øyeblikk for å få sprøyte, men det var det så vidt han enset oppi all spenningen med å være tilbake på gamle tomter. Dyrlegen sjekket også ørene hans, for vi har vært litt bekymret for om han kunne ha fått øremidd. Vi syntes nemlig at ørene hans er veldig skitne, selv om vi vasker dem ofte. Men, vi ble beroliget med at det er helt normalt, pudler skiller ut mye ørevoks. Ørene til Edward så veldig fine og rene ut, noe av det fineste de hadde sett faktisk, så alt var bra. Vi burde visst heller la vær å vaske ørene hans for ofte, slik at huden ikke skal bli irritert eller at han skal utvikle betennelse.

MYE FART OG TENNER. Det kan se dramatisk ut når to svære svarte hunder lekeslåss,
og det er ikke lett å få tatt et skarpt bilde av to sorte tornadoer som herjer rundt.

Nå er det fire måneder til neste gang vi skal til dyrlegen. Innen den tid har nok Edward vokst seg stor og sterk, så det skal bli spennede å se hvordan møtet mellom han og mor blir da. Vil de fremdeles huske hverandre tro?

EN ROLIG STUND. Da hundene endelig fikk jaget fra seg litt, ble leken roligere, og de fulgte med Hubby på en liten tur ned til veien. Edward holdt seg tett inntil mamma.

Pen puddel

Edwards "farmor" og "farfar" har kommet på besøk fra England, og i kofferten hadde de med seg en skikkelig Oster klippemaskin. Den slags viste seg nemlig å være vesentlig billigere på andre siden av Nordsjøen. Det gikk ikke lange tiden fra den var kommet i hus, til vi tok den i bruk. Edward var nemlig blitt ganske så "skjeggete" den siste tida, og hadde absolutt et behov for litt barbering. Det var faktisk slik at man ikke kunne se at han var en puddel. Stadig vekk var det folk som spurte om hva slags hunderase vi her hadde med å gjøre - en portugisisk vannhund, kanskje?
Resultatet av klippen ble aldeles utrolig - her snakker vi extreme makeover. Fra å se ut som en lurvete rampegutt med brede barter og digre pailabber, ble Edward forvandlet til en forfinet dandy med lang slank snute og elegante små poter. Vi kunne knapt tro våre egne øyne. Han er som en ny hund, og vi kan nesten ikke få nok av å se på ham.

Her er noen bilder fra prosessen, som foregikk på en snekkerbenk i garasjen:

POTEKLIPP. Pailabbene skal til pers.

Siden vi ikke hadde brukt slik klippemaskin før, valgte vi å begynne der vi kunne gjøre minst skade - under bakbeina. Eddie hadde nemlig fått plagsomt langt hår mellom tærne. Da vi hadde ham i dusjen før vi startet klippingen, så det nesten ut som om labbene var store som tallerkner når alt håret fløt rundt.
Det var ikke helt lett å komme til i alle kriker og kroker med klippemaskinen, men heldigvis var Eddie ganske samarbeidsvillig. Han sto stille og rolig, og fant seg i det meste, selv om det nok lugget litt i blant.
Fullt så samarbeidsvilig var han slett ikke da snuta skulle til pers. Han herjet rundt og kastet på hodet, så det var nesten umulig å komme til.

BORT MED BARTEN. Eddie er svært skeptisk til å bli barbert.

Det tok sin tid, med mye godsnakk og lokking med godbiter, før vi fikk lov til å komme i nærheten av snuta hans med klipperen.

SITT STILLE! Eddie sprellet så fælt at Hubby måtte nødt til å holde ham fast litt, mens Husfruen klippet.

Halvveis i prosessen så han helt grusom ut, med dype hakk i pelsen her og der. Vi var nær ved å gi opp og ringe en profesjonell hundeklipper, for dette kunne umulig gå godt.

HALVFERDIG. En ulykkelig Edward synes skikkelig synd på seg selv.

Men, vi fortsatte ufortrødent, og sakte men sikkert begynte ting å ta form. Vi har alltid trodd at han hadde et skikkelig bredt ansikt, men ut fra den buskete barten åpenbarte det seg en aldeles elegant og klassisk puddelsnute. Hvem skulle vel trodd at noe så pent kunne skjule seg under alt det håret?

SETT PÅ MAKEN! Bak all pelsen skjulte det seg også et par store øyne som vi nesten ikke kunne se før.

Nå er det ingen som trenger å spørre om hva slags rase han er mer, for det burde være ganske åpenbart. Dette er en skikkelig fin puddelgutt!

MYE HÅR. Alt dette er oppsop fra labber og snute.

Vi prøvde oss ikke på å klippe noe hår på kroppen hans denne gangen, for vi ville ikke stresse verken Edward eller oss selv for mye første gangen, men det blir nok ikke lenge til før vi tar klippemaskinen fatt igjen. Denne første gangen var artig, selv om det tok lang tid, men vi må jo bare øve oss, så vil vi vel klare å mestre puddelfriseringens kunst etter hvert vi også.

- SE SÅ FIN JEG BLE!