Le Caniche møter les Canards

Det er dessverre ikke så altfor ofte vi er blitt velsignet med deilig vær denne høsten, så når sola en sjelden gang dukker opp, er vi raske med å komme oss ut en tur. 

Her forleden var vi ute og rusla langs et lite vann. Edward har det alltid grusomt travelt når vi går tur, så det er sjelden han går så pent i båndet som her. Han vimser og svinser, og er opptatt av alt og ingenting på en gang.

Plutselig fikk han øye på en flokk med ender som svømte like inntil land, og med ett var han hundre prosent fokusert. 

Kanskje det ligger i genene? Pudler er jo avlet fram som vannapporterende hunder med ender som spesialitet. Derav det franske navnet "Caniche" - en som jakter på ender "les Canards". Det er i alle fall det vi har lest. 

Edward dro oss med bort til en liten strand der han kunne komme nærmest mulig endene. De på sin side var av en eller annen grunn like nysjerrige på ham. Vi hadde trodd de skulle bli redde og fly sin vei. I stedet flokket de seg rundt oss. 

Kanskje de skjønte at hunden ikke kunne gjøre dem noe, siden han var i bånd, og så ville de erte ham litt. Fugler gjør jo slikt. Skjærene var aldeles fæle til å mobbe min gamle perserkatt i sin tid. 

Edward var så inderlig frustrert over å være bundet. Han er vanligvis svært lite ivrig etter å bade, men nå kastet han seg uti vannet med stor fryd og iver. Hadde vi ikke hatt ham i bånd ville han nok ha lagt på svøm etter endene. Hvem vet, kanskje han hadde klart å fange en også.