Det er fryktelig lett å være ekspert på ting man ikke har noen praktisk erfaring med. Slik er det også med oppdragelse av hund. Vi hadde på forhånd tenkt at vi skulle i alle fall ikke oppdra valpen til å bli en slik hund som tigger ved matbordet. Det burde være en smal sak, bare la være å gi den noe ved bordet. Trodde vi.
 |
| SMASKENS. Eddie får kyllingkjøttkake. |
Men, så står man der og bekymrer seg for at valpen kanskje er for tynn og spiser altfor lite. I forgårs stekte jeg kyllingkjøttkaker, og tenkte at dette må jo være bra mat for små hunder, fullverdig protein som det er, så Edward fikk en. Mer skulle det ikke til. Nå har jeg fått en skygge som til en hver tid fotfølger meg rundt på kjøkkenet og sitter og ser på med store forventningsfulle øyne når vi spiser.
 |
| HUNDEØYNE. Har du ikke noe godt til meg, da? |
Hm, hvordan skal vi få has på slik oppførsel, tro?
Vi er virkelig bekymret for at Edward ikke får i seg nok næring. Han viser foreløpig ganske liten interesse for tørrfôret. Han gumler i seg til frokost, men resten av dagen blir det lite spising, og til sammen får han ikke i seg mer en halvparten av det som skal være anbefalt dagsdose. Når det gjelder våtfôr derimot, så kaster han seg over det med voldsom appetitt. Det må være utrolig godt, for han renslikker tallerkenen flere ganger, og går gjerne tilbake med noen minutters mellomrom for å sjekke om det på mirakuløst vis skulle være slik at han ikke hadde spist opp alt likevel. Men, nå er det jo slik da, at det helst er tørrfôr som skal utgjøre størsteparten av dietten, og vi ønsker ikke en valp som sultestreiker når han ikke får det han liker aller best.
Så nå har vi bestemt at han kun skal få våtfôr til ett måltid om dagen – lunsj, og så håper vi at han klarer å koble at det kun er til formiddagsmåltidet han får slikt. Resten av dagen er det bare tørrfôr som gjelder. Kanskje vi skal prøve å variere litt på tørrfôret, eller er det slik som noen sier at hunder ikke bryr seg noe særlig om variasjon?
Er det noen som har gode tips og råd om hvordan man skal få en valp til å spise mer? Er det slik at han regulerer det fint selv, og at vi egentlig ikke trenger å bekymre oss for det?
1 kommentar:
Jo, her kjenner vi oss igjen angående tigging. Vi skulle heller ikke la Nero tigge. Og vi var flinke en stund. Det ble til at vi innførte "motsatt" tigging.Det vil si: han får ingenting når han står der og tigger. Da sier jeg bare:"Ikke tigge" med bestemt stemme, og så tusler han inn under bordet. Da får han en godbit fordi han er flink til å "ikke" tigge".Forsto du det? Jeg syns det er en uting med en siklende hund ved bordet, Hvis vi har gjester, er han i buret når vi spiser. Dette er han blitt så vant til at han går dit omtrent av seg selv når det kommer folk. Det gjelder å bygge gode vaner med valpen. Vi bruker tørrfor og hundepølse for det meste, og så en godbit fra vår mat iblant. Det er dumt å variere foretfor mye. For hundemagen er sånn konstruert at hunden må vende seg til nytt for. Jeg har hatt hunder med løs mage, fordi jeg skulle være "snill" og variere. Nero er god i magen, fordi han stort sett får det samme hele tiden. Magen til valpen er veldig følsom. Bruk et for, ikke bekymredeg for at han spiser for lite. Glem å måle opp formengden, og bare gi ham en neve tørrfor i skåla med litt godt i.Da spiser han det som er godt først,så stirrer han på deg for å lure til seg mere godbit, og når han skjønner han ikke får mer, så spiser han tørrforet. Mitt råd er å ta vekk maten når han har spist. Så får han ikke mer før til neste måltid.
Legg inn en kommentar