Fakkeltog

I går kveld var vi, som så mange andre her i landet vårt, i byen for å markere vår medfølelse med ofrene etter fredagens ufattelige grusomheter. Vi var litt i tvil om vi skulle ta med oss Edward for å gå i fakkeltog, men fant ut at vi ville prøve.
Å være omgitt av tusenvis av mennesker tett i tett, unge og gamle, rullestoler og hunder, roser og fakler - det var litt av en opplevelse for vår lille valp. Vi trodde kanskje han ville bli redd eller hyper, men det gikk så fint. Han var selvsagt fryktelig spent, det var jo så mye å se på og så mange rare og spennende lukter, men han oppførte seg pent. Stadig vekk var det noen barn som ville klappe ham, og da blir han så utrolig glad. Og så kom det en familie som lurte på å skaffe seg storpuddel. De ville gjerne hilse på ham og få svar på en del spørsmål. Sånt er trivelig, og Eddie gjorde sitt beste for å sjarmere folk i senk.
Da toget endelig begynte å bevege seg, dro han som en gal i båndet sitt. Han var så opptatt med allting at han ikke hadde tid til å høre på oss, så vi gav opp forsøkene på å få ham til å gå pent der og da. Vi fant ut at vi skulle være fornøyd så lenge han var vennlig og snill med alle som han fikk lov til å hilse på. En av hundene som ville snuse på ham, ble skikkelig agressiv og begynte å bjeffe høyt. Da sto Edward der, stille og tett inntil benet til Hubby, og bare kikket på den andre hunden. Han gjorde ikke tegn til å være oppspilt eller agressiv selv. Da fikk han masse ros etterpå.
Da vi vandret tilbake til bilen, fikk vi litt mer orden på det å gå pent. Da hadde Edward roet seg helt ned, og tok det ganske så kult, selv om det fremdeles var mange mennesker rundt omkring.
Alt i alt, syntes vi det hele gikk fint. Det er ikke lett for en valp å takle slike enorme sammenstimlinger av mennesker, og vi syntes han klarte seg bra.
Vel hjemme i hagen igjen, var det slutt på den gode oppførselen. Han fikk ferten av en katt, og forsvant som en pil uti busker og kratt. Langt om lenge fikk vi tak i ham igjen. Da var den nybørstede pelsen full av tistler og frø, som det tok en god halvtime å plukke vekk.

For øvrig var det aldeles fantastisk å se alle de titusene av folk som samlet seg til minnemarkeringene i går. At Norge møter vold og terror på denne måten, gjør meg stolt av å være norsk.