Den som graver en grav...

Edward er stort sett veldig veloppdragen, men det hender han gjør skikkelig ugang også. Slik som her:

DETTE VAR GØY. Hadde bare ikke Husfruen stått i vinduet og spionert.

Han hadde vært og lekt rolig uti hagen noen timer. Vanligvis leker han med lekene sine eller ligger og slapper av på trammen, men nå hadde han tydeligvis fått ferten i et dreneringsrør, og bestemt seg for å grave det opp.

HULL?! Hva for et hull? Åh, dette hullet - eh, jeg er ganske sikker på at det var der da jeg kom ut for å leke.

Da han ble tatt på fersken var det pluselig om å gjøre å se så uskyldig ut som mulig. Intet i verden kunne interessere ham mindre enn det hullet, liksom.

STENGER DU MEG UTE, MAMMA? Det er kaldt og vått ute, jo. Jeg skal være snill inne, jeg. Jeg skal bare gå og legge meg på det persiske sliketeppet foran peisen.

Da han skjønte at Husfruen var ganske sur, var Edward veldig opptatt av å komme seg inn. Men sånn som han så ut, fikk han ikke lov til det. Jeg var jo i gang med middagslaging.

SLIPP MEG INN 'A! Jeg kan lukte at du holder på å lage noe godt der inne.

Husfruen var ikke videre begeistret for å få så møkkete vinduer heller, kan man trygt si.

NEI, NEI, NEI! Det var ikke inn på badet jeg mente. Jeg trenger ikke å dusje altså. Jeg er allerede kliss våt fra regnet.

Gleden over å endelig bli sluppet inn, tapte seg fort for Edward som uten videre dikkedarer ble båret rett inn i dusjen. Der sto han og så meget betuttet ut.

LITT SØLE HAR VEL ALDRI SKADA NOEN, VEL. Det er sikkert bra for huden, det.

Det ble en laaaang dusj. Vi såpet inn og skyldte, og såpet inn og skylte, igjen og igjen, men like fullt var pelsen full av sand og søle. Sånt puddelhår holder veldig godt på grums, må jeg si.

VÆR FORSIKTIG NÅ, DA. Mamma er jammen hardhendt når hun skal grave søle ut av ørene mine. Hun kunne ikke skjønne åssen jeg kunne få søle inni der. Det kunne ikke jeg heller.

Det tok fire store bådehåndklær å tørke denne puddelen. Og så var det fram med føneren.

ROSA HÅRSTRIKK! Det hadde jeg ikke fortjent, vel.

Da vi endelig var ferdig, så rabbagasten ut som den reneste silkepus. Hvem ville vel trodd at denne uskyldige fremtoningen kunne finne på noe ugang?