På hyttetur

I helga har vi vært på hyttetur på Halsnøy utenfor Stord. Det var en flott tur, og vi koste oss stort alle sammen, men ingen så mye som Edward. Vi tror knapt vi har sett ham så lykkelig noen gang. Det var spenning og moro fra første til siste sekund.

Den lange bilturen til Stord var derimot ikke mye moro, for som vanlig ble Edward bilsyk, men han kastet ikke opp heldigvis, og det ble bedre da han fikk lov til å sitte på fanget en stund, i stedet for å ligge baki. Han siklet voldsomt og var tydelig uvel, men alt var glemt så fort vi kom fram til ferjeleiet på Skjærsholmane. Der kunne vi nemlig gå tur langs sjøen mens vi ventet på ferja.

RUSLETUR i vakker natur mens vi venter på ferja. Snøen ligger fremdeles på fjelltoppene.

Å kjøre bilferje var litt skummelt, men mest spennende. Særlig var han usikker på å gå på nettinggulv, og det er jo forståelig, for akkurat det er neppe behagelig når man har klør. Noe sjøgang var det jo også, selv om været var fint, men bølgene var sikkert ikke vanskelige å takle i forhold det han må tåle når han ligger baki bilen.

LITT USIKKER. Ombord på ferja var det tryggest å holde seg i nærheten av Husfruen.

Da vi kom fram til hytta var valpen vår helt propell. Han løp rundt og hilste på alle, og undersøkte hele eiendommen mens vi satt og spiste. Hvert femte minutt eller så kom han løpende for å sjekke at vi fremdeles var på plass, før han fløy av gårde igjen.

LIVET ER HERLIG for en liten valp som kan løpe rundt å undersøke alt. 

Det var så mye nytt å se og snuse på, at han slett ikke hadde tid til verken å spise eller tilbringe særlig med tid sammen med oss. Det rare var at det virket som om han forsto hvor grensa til eiendommen gikk, for selv om han utforsket hver eneste lille krik og krok på tomta, gikk han ikke inn på de andre hyttetomtene.

NYE LUKTER OG SMAKER. Å tygge i seg mose fra fjellknausene var tydeligvis artig.

Både Hubby og Husfruen prøvde å holde et våkent øye, og ikke minst et våkent øre, med turbovalpen. Vi lyttet vaktsomt etter et plask, for med den farta Edward holdt der han føyk rundt, var det et under at han ikke skled på svaberget og endte opp i sjøen. Der er det 35 meter rett med, og ikke mulig for en hund å karre seg opp av vannet, så det er klart vi var litt bekymra. Men det gikk helt fint, og det så ut som om han skjønte at han måtte passe seg litt i nærheten av vannet.

Det ble bading på ham likevel, men i tryggere former på stranda.

VASSER. Eddie er ikke helt begeistret for kaldt badevann, men det er så spennende at han må uti likevel.

HOPP OG SPRETT. Der er gøy å plaske og herje i vannkanten.
Vi har lenge hatt mistanke om at Eddie må ha kenguruer baki slekta, og her ser dere hvorfor.

SPEIDER. - Åh, der var det en liten krabbe, gitt! Lurer på om jeg klarer å fange den.

PÅ (litt) DYPT VANN. Hubby kastet pinner uti vannet, og Eddie våget seg stadig lenger ut for å fange dem.

Å kalle Edward en badenymfe ville være å ta litt hardt i. Selv om pudler opprinnelig er vannapporterende hunder, har han foreløpig ikke vist noe forsøk på å legge på svøm. Om ikke vi hadde kastet pinner i vannet, tror vi neppe han ville ha dyppet mer enn tærne, men siden vi bor så nære sjøen, vil vi gjerne at han skal bli fortrolig med det våte element, slik at han er trygg å ha med på stranda. Kanskje han blir mer ivrig etterhvert som sommeren skrider frem, og det blir varmere i vannet.

ETTERMIDDAGSHVIL. Etter bading og tur var det endelig tid for litt mat og en ørliten hvil i skyggen på verandaen.

For tiden er Edward i en periode hvor han later til å klø en del i tennene, og han vil hele tiden gnage på noe. Dessverre hadde vi glemt å ta med tyggebein, men det gikk greit. Han fant sine egne ting å tygge på, og så fikk han en diger krabbeklo som han til slutt klarte å pulverisere helt.

TYGGER. - Hubby og Husfruen hadde glemt å ta med tyggebein til meg, men jeg klarte å finne andre ting å tygge på, jeg. En gammel blomsterpotte var finfin, selv om den ikke smakte så godt som krabbekloa.

På kvelden gikk vi lang tur, hvor vi blant annet prøvde oss i en sklie på lekeplassen. Det var ikke spesielt festlig, syntes Eddie. Det var derimot supermoro å treffe på nysgjerrige geiter med små geitekillinger. Han bjeffet og sprang rundt og hadde det aldeles utrolig, helt til geitene ikke gadd mer, og da var det videre rundt neste sving til enda flere opplevelser.

For oss tobeinte var det flott å oppleve at Edward koste seg så veldig på tur. Det er godt å vite at han føler seg trygg nok til å trives hjemmefra, og at han liker å oppdage nye ting. Det lover godt for å ta ham med på tur senere.

PUH! Endelig ble Edward så sliten at han fant seg en skyggefull plass og sovna fra hele moroa.
Er ikke de digre potene herlige?

Hos dyrlegen

I forgårs var vi hos dyrlegen for å få andre dosen med rabiesvaksine til Edward. Han er slett ikke redd for å dra til dyrlegen, for det var nemlig her han vokste opp, så her får han anledning til å møte sin gamle matmor og matfar igjen, og ikke minst mamman sin.

MAMMA. Edwards mor en en flott og snill storpuddeldame.

Forrige gang vi var her, for en måneds tid siden, var Edward fremdeles veldig liten, og gjensynet med mamma skremte bokstavelig talt vannet av ham de første minuttene. Mamman er en tøff dame, og satte ham hardt på plass fra første stund. Likevel syntes han det var utrolig stas.
Nå har han blitt en stor gutt på 15 kilo, så han var blitt litt mer jevnbyrdig med mor.

UNDERKASTER SEG. Edward legger seg på rygg for å vise at han forstår hvem som er sjefen. Han er litt nervøs enda, så han holder godt øye med mor for å se om hun er snill.

Det er fint å se at han oppfører seg på helt riktig måte ovenfor en stor hund. Han har veldig lyst til å herje og leke, men han legger seg tålmodig på ryggen for å bli undersøkt.

SNUSER. Mamma Isa snuser på Edward. Han lukter nok ikke videre godt, for han ble så bilsyk på turen at han kastet opp på begge frambeina sine. Det resulterte i en runde i dusjen da vi kom hjem.

Da mor var ferdig med en grundig snuseundersøkelse av avkommet, var hun også klar for å leke. Det var skikkelig artig å se på hvordan de to sprang rundt og hadde det moro sammen.

GAV MAMMA EN KILEVINK. Edward leker på den måten som er typisk for storpudler, han veiver og slår med de lange forbeina. Øyeblikket etter ble han slengt i bakken, men det var visst bare moro.

Midt oppi leken, ble Edward holdt stille et øyeblikk for å få sprøyte, men det var det så vidt han enset oppi all spenningen med å være tilbake på gamle tomter. Dyrlegen sjekket også ørene hans, for vi har vært litt bekymret for om han kunne ha fått øremidd. Vi syntes nemlig at ørene hans er veldig skitne, selv om vi vasker dem ofte. Men, vi ble beroliget med at det er helt normalt, pudler skiller ut mye ørevoks. Ørene til Edward så veldig fine og rene ut, noe av det fineste de hadde sett faktisk, så alt var bra. Vi burde visst heller la vær å vaske ørene hans for ofte, slik at huden ikke skal bli irritert eller at han skal utvikle betennelse.

MYE FART OG TENNER. Det kan se dramatisk ut når to svære svarte hunder lekeslåss,
og det er ikke lett å få tatt et skarpt bilde av to sorte tornadoer som herjer rundt.

Nå er det fire måneder til neste gang vi skal til dyrlegen. Innen den tid har nok Edward vokst seg stor og sterk, så det skal bli spennede å se hvordan møtet mellom han og mor blir da. Vil de fremdeles huske hverandre tro?

EN ROLIG STUND. Da hundene endelig fikk jaget fra seg litt, ble leken roligere, og de fulgte med Hubby på en liten tur ned til veien. Edward holdt seg tett inntil mamma.

Pen puddel

Edwards "farmor" og "farfar" har kommet på besøk fra England, og i kofferten hadde de med seg en skikkelig Oster klippemaskin. Den slags viste seg nemlig å være vesentlig billigere på andre siden av Nordsjøen. Det gikk ikke lange tiden fra den var kommet i hus, til vi tok den i bruk. Edward var nemlig blitt ganske så "skjeggete" den siste tida, og hadde absolutt et behov for litt barbering. Det var faktisk slik at man ikke kunne se at han var en puddel. Stadig vekk var det folk som spurte om hva slags hunderase vi her hadde med å gjøre - en portugisisk vannhund, kanskje?
Resultatet av klippen ble aldeles utrolig - her snakker vi extreme makeover. Fra å se ut som en lurvete rampegutt med brede barter og digre pailabber, ble Edward forvandlet til en forfinet dandy med lang slank snute og elegante små poter. Vi kunne knapt tro våre egne øyne. Han er som en ny hund, og vi kan nesten ikke få nok av å se på ham.

Her er noen bilder fra prosessen, som foregikk på en snekkerbenk i garasjen:

POTEKLIPP. Pailabbene skal til pers.

Siden vi ikke hadde brukt slik klippemaskin før, valgte vi å begynne der vi kunne gjøre minst skade - under bakbeina. Eddie hadde nemlig fått plagsomt langt hår mellom tærne. Da vi hadde ham i dusjen før vi startet klippingen, så det nesten ut som om labbene var store som tallerkner når alt håret fløt rundt.
Det var ikke helt lett å komme til i alle kriker og kroker med klippemaskinen, men heldigvis var Eddie ganske samarbeidsvillig. Han sto stille og rolig, og fant seg i det meste, selv om det nok lugget litt i blant.
Fullt så samarbeidsvilig var han slett ikke da snuta skulle til pers. Han herjet rundt og kastet på hodet, så det var nesten umulig å komme til.

BORT MED BARTEN. Eddie er svært skeptisk til å bli barbert.

Det tok sin tid, med mye godsnakk og lokking med godbiter, før vi fikk lov til å komme i nærheten av snuta hans med klipperen.

SITT STILLE! Eddie sprellet så fælt at Hubby måtte nødt til å holde ham fast litt, mens Husfruen klippet.

Halvveis i prosessen så han helt grusom ut, med dype hakk i pelsen her og der. Vi var nær ved å gi opp og ringe en profesjonell hundeklipper, for dette kunne umulig gå godt.

HALVFERDIG. En ulykkelig Edward synes skikkelig synd på seg selv.

Men, vi fortsatte ufortrødent, og sakte men sikkert begynte ting å ta form. Vi har alltid trodd at han hadde et skikkelig bredt ansikt, men ut fra den buskete barten åpenbarte det seg en aldeles elegant og klassisk puddelsnute. Hvem skulle vel trodd at noe så pent kunne skjule seg under alt det håret?

SETT PÅ MAKEN! Bak all pelsen skjulte det seg også et par store øyne som vi nesten ikke kunne se før.

Nå er det ingen som trenger å spørre om hva slags rase han er mer, for det burde være ganske åpenbart. Dette er en skikkelig fin puddelgutt!

MYE HÅR. Alt dette er oppsop fra labber og snute.

Vi prøvde oss ikke på å klippe noe hår på kroppen hans denne gangen, for vi ville ikke stresse verken Edward eller oss selv for mye første gangen, men det blir nok ikke lenge til før vi tar klippemaskinen fatt igjen. Denne første gangen var artig, selv om det tok lang tid, men vi må jo bare øve oss, så vil vi vel klare å mestre puddelfriseringens kunst etter hvert vi også.

- SE SÅ FIN JEG BLE!

Ålreite dyr?

Her på Hilltop House bor vi slik til at vi har sauer og hester beitende bare noen meter fra husveggen. Vi setter stor pris på slikt selskap, men har vært en smule bekymret for hvordan Edward ville reagere på disse dyra. En storpuddel har jo et sterkt jaktinstinkt, og vi har sett at han har lett for å løpe etter ting som beveger seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg at han kan få det for seg å jage etter sauer som springer. Ikke nødvendgvis for å ta dem, men fordi det er en artig lek. En slik situasjon må vi gjøre det vi kan for å unngå, men på den annen side kan vi heller ikke ha en hund som er redd for sauer, i og med at han stadig vekk vil bli eksponert for dem.

PASSER PÅ. De store søyene holder øye med Eddie når han er i nærheten av lammene.

Sauegjerdet er ikke særlig høyt, og selv om det holder Eddie unna nå, vil det nok neppe være noe problem for en velvoksen storpuddel å hoppe over. Vi får følge godt med utover sommeren, og se hvordan ting utvikler seg. Dersom han begynner å bli agressiv eller voldsomt interessert i sauene, så må vi nok gå på et kurs, der han han lære hvordan han bør forholde seg til dem.
Foreløpig ser det ut for at han er interessert i sauene, men er litt betenkt over å nærme seg dem. Han kunne nok tenke seg å leke med lammene, men søyene er litt store og skumle.

SLIK SKAL DET VÆRE. Edward ligger rolig og ser på sauen på andre sida av gjerdet.

Når hestene avlegger oss et besøk er det derimot et voldsomt leven. Edward går helt amok med gjøing og hopping. Han inntar "skal vi leke?"-posisjon, og blir helt propell.

VI DU LEKE MED MEG? Eddie har sååå lyst til å leke med ponnien.

Hestene på sin side tar det hele med stor ro. De er vant til å komme og besøke oss, og forventer en gulrot eller et eple når de ser oss. De lar seg ikke affisere i det hele tatt av en spinnvill liten valp som flyr rundt og bjeffer seg hes.

SER PÅ. Den eldre fjordinghoppa ignorerer Eddie totalt, mens den lille ponnien virker noe mer interressert.

Det kunne vært fristende å la Eddie få lov til å springe sammen med hestene, for å se hva som ville skjedd, men siden de er så store og han foreløpig er så liten, så er det nok best å la vær. Et spark fra hoppa kan gjøre stor skade, og vi tar ikke sjansen på at hun kanskje kunne bli mektig irritert på ham.

VOFF, VOFF ,VOFF!!! - Hva er det denne bikja maser så fælt med, tenker nok ponnien.

Ponnien er den som virker mest interessert i Eddie. Han er helt rolig, men har en tendens til å henge over gjerdet for å følge med. Kanskje de kan leke sammen en dag?

Hvordan takler andre hundeeiere problemet med sauer og hester, tro? Er det noen som har gode råd å komme med for hvordan man gjør en hund "saueren" og hestevant?

SØTE SMÅ. Det er veldig koselig å sitte ved kjøkkenbordet og titte ut på lammene som beiter der ute.
Håper vi kan forsette å gjøre det uten å bekymre oss for hvordan Eddie  vil oppføre seg.

Snø

Neida, ta det med ro. Det er snart juni, og våren er definitivt kommet for å bli.
Vi har bare vært på høyfjellet en liten tur, og der ligger fremdeles snøen i fonner rundt omkring. Vi måtte selvfølgelig stoppe bilen og ta en pause, sånn at den lille valpen vår skulle få oppleve hvordan det føltes med snø mellom tærne.

SKEPTISK. Edward var en smule usikker da han ble båret bort til en snøflekk
og satt ned i dette kalde, hvite greiene.

Han var ikke helt sikker på om han likte dette her de første par sekundene, men da han fikk undersøkt det hele litt, ble det bare kjempegøy.

TJO HEI!!! Dette var stor stas.

Tenk, noe man kan grave i, og rulle seg rundt i, og som at på til smaker ganske godt! Og ikke fikk han skjenn for å skitne seg til en gang. Om Eddie hadde skjønt dette med årstidenes gang, tror vi at han allerede hadde begynt å glede seg til vinteren. For vår del satser vi på at det blir riktig lenge til neste gang vi ser snøen, og gleder oss til dette godværet som meterologene driver og lover oss.

GLEDESDANS, Det er mye armer og bein på denna karen for tida.

Scener fra en pottitåker

Hagearbeid generelt, og graving spesielt, er høyt på lista over Edwards yndlingsaktiviteter. Han har hatt mange lykkelige timer de siste ukene når vi har vært travelt opptatt med å gjøre klar kjøkkenhagen, der han har bidratt aktivt med både graving og gjødsling.

KLAR TIL INNSATS. Eddie er skjerpet og klar for å grave.

Det må nok innrømmes at det i lengden har begrenset underholdningsverdi for husets tobente å få nyplantede blomster gravd opp igjen etter to minutter, så det har blitt en del kjefting og løping rundt i hagen etter en ellevill valp med kjeften full av blomsterknoller. Stort sett har det endt med at Edward har blitt satt i løpestreng, hvor han står og hyler frustrert over å ikke få være med på moroa mer. Akk, så forsmedelig for en ivrig liten tass.

I ARBEID. Spade fra en side og ivrige poter fra den andre - denne jordklumpen har ikke en sjanse.

Med kjøkkenhagen har det stillt seg litt anderledes enn med blomsterbedene. Der er ikke så farlig om han graver litt villt, så han har fått være med på alt sammen. Faktisk må det innrømmes at han var til litt praktisk hjelp da vi skulle rydde jordstykket. Det har stått noen store trær der, og jorda var full av tjukke røtter som måtte fjernes. Og da var det slett ikke så dumt å ha med seg en hund som villig dro opp alt som lå løst. Alt dette var moro for Eddie, men høydepunktet var nok å sette poteter. Å grave potetrender var et arbeid han kastet seg inn i med liv og lyst.

GÅR I DYPDEN. Eddie er ikke redd for å få jord i nesa.

Selv om han har et stort jordstykke å boltre seg på, så vil han på død og liv grave nøyaktig der hvor Hubby holder på med spaden. Sånn er det med alt mulig, har vi oppdaget. Alle avledningsmanøvre er fånyttes, han vil gjøre akkurat det samme som vi gjør på akkurat samme stedet. Når jeg holder på å lage små hull til setteløk, så dytter han meg til side med snuta sånn at han også skal slippe til, og om jeg gir meg og går videre til neste hull, så gjør han det også.
Vi lo godt av ham her om dagen, da Hubby holdt på å snekre sammen noen rammer til å plante i. Edward ble voldsomt engasjert i hele prosessen med hammer og spiker, og hoppet og danset rundt det hele. Da Hubby skulle slå inn spikeren, la Eddie poten oppå hånda til Hubby, sånn at han også fikk vært med på jobben. Etterpå sto han og dasket poten oppå spikeren.

VIL VÆRE MED DER DET SKJER. Der hvor Hubby graver, der skal Eddie også grave.

TUNGT ARBEID. Å grave grøfter blir tyngre enn strengt tatt nødvendig,
når man får ti kilo puddel som hopper på spaden.

Å stikke av med ting synes vel alle hunder er kjempemorsomt, og Edward er intet unntak. Poteter var et lettvint "bytte".

MANGLER. Det er ingen pris for å gjette hvem som stakk av med den manglende poteten i rekka.

Settepotetene ble gnagd på med stort velbehag. Tenk om han hadde vist like stor interesse for tørrfôr.

NAM. Eddie gnager på potet.

Heldigvis slapp vi å løpe etter Eddie for å få potetene igjen. Han klarte jo ikke å holde seg unna mer enn noen sekunder av gangen, så da fikk vi rappa dem tilbake igjen.

MIN POTET! 

Potetene tok neppe noen skade av å bli gnagd litt på, får vi tro. Nå er det bare å håpe at han ikke graver dem opp igjen før årets avling er klar for å høstes.

PUH. Slik graving er hardt arbeid. Kjekt at disse potetrendene kan fungere som seng også. 

Hurra for søttende mai

Også små hunder feirer nasjonaldagen, og her er Edwards første søttende mai, fortalt med hans egne ord (med påholdent tastatur).

I STRAM GIVAKT for flagget.

- På Hilltop House var det Hubby og jeg som startet dagen med å hilse det norske flagget.

- Jeg satt så fint mens han tok bilder, selv om jeg egentlig hadde mest lyst til å leke med flagget.

-Hubby syntes jeg var for liten til å bli med i barnetoget, for jeg blir litt hyper når det er mange unger rundt meg, så da måtte jeg gå søttende-mai-tog rundt i hagen alene.

- Husfruen sa at alle måtte vaske seg og pynte seg på en slik dag, så da bar det inn i dusjen med meg. Det gikk helt greit. Å dusje er ikke det morsomste jeg vet, men jeg ville jo bli fin jeg også.

- Etter dusjen pleier jeg å prøve å tørke meg selv på håndkledet og badematta, ...

- ..., men det er mye mer effektivt å riste seg skikkelig på hunders vis.

- Her er jeg ferdig fønet og børstet og slapper av litt i senga mi, som Husfruen har pyntet med flagg i anledning dagen.

- Jeg hadde hørt rykter om at det skulle vanke både pølser og is på søttende-mai, men Hubby har meg på et beinhardt tørrfôrregime for tida, så der ble jeg mektig skuffa gitt. Men jeg fikk flere myke tyggepinner å kose meg med, og de var nå ganske gode de da. Dessuten snek Husfruen til meg en kjempedeilig nybakt kjeks når Hubby ikke så oss. Gjett om jeg ble glad for den da.

- Etter på dro vi ut i den vakre norske naturen, og her poserer jeg foran Langfossen, som jeg synes var utrolig flott og spennende.
Håper dere hadde en fin dag også!

Kort i nakken og fyldig ved øra

Vi har prøvd oss som hundefrisører. Ingen udelt suksess, må vi innrømme. Edward minner nå litt om Ludvig i Flåklypa. Han som kom under en slåmaskin og ble skamklipt - kort i nakken og fyldig ved øra.

Da vi hadde noen skikkelig varme uker her, viste Edward tydelig tegn på at han synes det ble for varmt med all pelsen. Han peste og akket seg, og trakk til skyggen så snart han kunne. Vi tenkte at ja, ja, før eller siden må vi jo til pers med denne klippingen, så vi kan like gjerne prøve oss nå.

FLUFFY. Nybadet og nyklipt, men ikke særlig fin. Han har god grunn til å se så mellomfornøyd ut.

Vi har kikket på youtube, og sett flere slike videoer av veloppdragne pudler som står musestille mens de blir klippet i de stiligste fasonger.

Det ser jo ikke noe vanskelig ut. Pyttsan, detta går nok greit, trodde vi. Men å prøve å klippe noe som helst fasong på en valp som ikke står stille i et eneste sekund var ikke lett. Vi har ikke et slikt stellebord foreløpig, så vi satte ham oppå verandabordet. Det viste seg å være litt for stort, for han fikk for mye frihet til å bevege seg rundt omkring. Når vi føner ham etter dusjen har vi funnet ut at det går veldig fint om han står på en liten krakk. Da er han ganske rolig og grei, selv om det er tydelig at han ikke liker situasjonen så innmari godt.

Nå ble det Hubby som forsøkte å få Edward til å stå stille, mens Husfruen hadde ansvar for saksa. Ryggen og sidene gikk forholdsvis greit, selv om det er mange rare ”berg og daler” i fasongen der nå. Hodet og beina derimot, var det atskillig vanskeligere å få til. Eddie virret så med hodet at jeg rett og slett ikke fikk det til. Det ble et klipp her og et klipp der - noe kort og noe langt - og det ser ganske ille ut. Ørene prøvde jeg meg ikke på en gang. Han har så langt hår rundt øynene nå at jeg er bekymret for at det kan være i veien for synet hans, men jeg kvier meg veldig til å takle det.

Beina er like ille. Et av forbeina ser nå mye tjukkere ut enn det andre, og potene ser bare skamklipte ut. Uff og huff! Magen var lettere å få til, for da sto han stille på bakbeina og lente forbeina på armen til Hubby. Jeg hadde fri tilgang og klipte det så kort jeg klarte.

IKKE FLUFFY SÆRLIG LENGE. Det første Edward gjorde etter å ha blitt stelt, var å løpe ut å rulle seg i tørt grass og jord. 

Konklusjonen er altså at saks ikke er det mest egnede verktøyet. Det må nok en klippemaskin til. Vi har ikke kjøpt det ennå, for vi er usikre på hva slag vi bør velge. Er det noen som har gode tips, kanskje? Bør man gå for en slik helproff Oster-maskin, eller kan man klare seg med noe billigere?

LITT RAR I FASONGEN. Snart må vi klippe snuta også. Lurer på hvordan det skal gå.

Tro det eller ei, men mens jeg satt og skrev dette, så ringte det på døra, og utenfor sto det en mann og lurte på om det var jeg som driver og klipper hunder. - Hm, tenkte jeg, sjansen for at noen har sett Edwards nye frisyre og blitt imponert er minimal. Kan dette være en undercover agent fra hundepolitiet som er ute etter å avsløre useriøse tølpere som jukser i faget? Har de hacket pc’en min? Gikk alarmen straks jeg tilsto min helligbrøde på skjermen?

Neida, spøk til side. Mannen hadde hørt at det bodde en hundeklipper på toppen av bakken vår, og vårt hus heter ikke Hilltop House for ingenting. Jeg kunne ikke hjelpe ham, men opplysningen om at vi har en hundeklipper i nærmeste nabolag var veldig interessant. Kanskje vi kan få litt profesjonell hjelp neste gang pelsen til Eddie skal til pers.