onsdag 6. april 2011

Sitt

Det sies at pudler skal være veldig intelligente. Hundeverdenens smartinger, bare slått av Border Collie. Det er jo vi veldig ivrige etter å teste, så klart, og selv om tassen bare er ni uker gammel, tenkte vi at vi kunne begynne med noen lette øvelser.
Supersnopet fra dyrebutikken (139.- for en liten boks - fytti rakkern!) ble hentet fram, og vi prøvde oss på "Sitt!" Det gikk bemerkelsesverdig glatt. Edward tok poenget med en eneste gang, eller to ganger for å være korrekt. Vi fulgte oppskriften og holdt godbiten over snuta hans, mens vi sa "Sitt!" Da vi hadde gjort det to ganger, så forsto han hva som skulle til.

FULL KONSENTRASJON. Den lille smartingen har fokus på godbiten. 
Nå har vi gjentatt øvelsen mange ganger i løpet av et par dager, og det virker som om Edward ikke har noe problem med å skjønne hva han skal gjøre, men jeg tror han foreløpig kobler det utelukkende til å få godbit. Han sitter ikke om vi ber om det når vi er ute og går tur for eksempel. Da må vi i så fall lokke med en godbit. 
Siden vi er så ferske hundeeiere er vi ganske usikre på hvor lang tid man skal terpe på en øvelse før man prøver på noe nytt. Skal man prøve å lære bort flere ting på en gang, eller skal man vente til en øvelse "sitter"?
Det ville jo for eksempel være veldig greit å trene på innkalling, men foreløpig responderer han ikke i det hele tatt på "Kom!" Jeg har prøvd et par ganger å lokke med godbit her også, og da kommer han løpende, men ikke før han har oppdaget at jeg faktisk har noe til ham. Om det er noe mer spennende som foregår, for eksempel å snuse under busker, så ignorerer han oss fullstendig. 

Vi har også prøvd oss littegrann på "Gi labb!", men det har han ikke helt skjønt poenget med enda. Riktignok har han veivet litt med labben, men vi trenger nok mer jobbing med akkurat den der. 


GI LABB! Dette har han ikke helt skjønt enda.
I dag morges var vi veldig overrasket da vi sto opp. Edward hadde faktisk holdt seg hele natta, men ble så ivrig over å se oss at han tisset på puppypadsen da vi kom for å slippe ham ut av buret. Så bar det rett ut på tur for å gjøre "big business", og da det var unnagjort tasset han fornøyd inn for å spise frokost. 
- Jøss, tenkte vi. - Skal det virkelig gå så lett å gjøre ham stueren? 
Vi kan jo håpe, man vi får vel la det gå en stund til før vi innkasserer seiren. 
Det går for øvrig veldig greit å la ham sove alene i buret. Han klynker litt på kvelden, men roer seg når han forstår at vi bare er noen meter unna, og så sover han rolig hele natta.

Da vi gikk tur i går ettermiddag var han forresten utrolig søt. Han svinset og svanset hit og dit, og så møtte vi naboen som gjerne ville hilse på den nye valpen, men det var absolutt ikke Edward interessert i. Han trakk seg unna så langt båndet tillot, og jeg måtte lokke han til meg med en godbit. Mens jeg og naboen sto og pratet, satt Edward og gjemte seg bak bena mine og tittet forsiktig på. Akkurat som en sjenert liten unge. 
Han maste ikke om å gå videre, men bare ventet tålmodig. Da vi viste fram hvor flink han var blitt til å sitte på kommando, virket han veldig stolt og fornøyd med seg selv. 

2 kommentarer:

Anne Britt sa...

Ja, pudlene lærer utrolig fort! Og jeg er i alle fall tilhenger av å lære dem mye tidlig. Ikke trene intenst, bare repetere av og til - til det sitter. Min Marco var en racer på innkalling. Det syns han var kjempemoro. Vi brukte langt band, og når han var lengst vekk, ropte vi Kom. Da kom han som ei kule og hoppet opp i armene. Dette fortsatte han med lenge. Etter hvert ble det for tungt...
Jeg tro at treningen skal være som en lek, når de er valper. Man skal ikke perfeksjonere øvelsene. Viktigste nå er at de får masse skryt når de presterer. Bare varier mye og vær kjempebegeistret og belønn når han får det til. Lykke til!

Torhild sa...

Heisann Gratulerer med ny valp. Den ser kjempe søt ut. Og så bra at dere alt har begynt å lære den ting og tang.
Det er helt vanlig at en hund som kan sitt på stuegulvet ikke kan det ute. Det er det som kalles for generalisering. En hver øvelse må generaliseres. Det vil si at den må lære inn den samme øvelsen i forskjellige miljøer før en kan forvente at den skal kunne øvelsen i en hver situasjon.

Jeg ville også ha ventet med å rope på valpen til den faktisk kommer, Altså rope i det du ser den er i full fart på vei til deg. Slik at du setter navn på det å komme til deg. Det kan være lurt å løpe vekk fra valpen for å få den til å komme. Og gi godbiten når den kommer fram. Lykke til.